Ola Eloranta, seniorrådgiver i politikk og kommunikasjon i NHO Geneo.
Kommune- og fylkestingsvalget 2023 er nå lagt bak oss. En lang valgkamp er ferdig, og velgerne har sagt sin mening om hvem de mener skal representere dem. Resultatene vil ha innvirkning på helse-, velferd- og oppvekstnæringen.
Av: Ola Eloranta, seniorrådgiver politikk og kommunikasjon i NHO Geneo.
Fra å styre 17 av de 20 mest folkerike kommunene i perioden 2019-2023, står Ap nå i fare for å kun sitte igjen med makten i Tromsø. Det politiske landskapet har snudd, og borgerlig side kan denne perioden få makten i mellom 15 og 19 av de tjue mest folkerike kommunene.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har styrt landet i en tid hvor innbyggerne opplever renteøkninger, dyrtid, økte matvarepriser, strømkrise, og politiske skandaler. Dette påvirker selvsagt hvilket parti som får folks tillitt de neste fire årene, men Aps tilbakegang har også en sammenheng med hvilken retning partiet tatt i helsepolitikken.
Arbeiderpartiet har tradisjon for å være at pragmatisk parti i helse-, velferd- og oppvekstpolitikken, men de seneste årene, har Ap tatt et stort steg til venstre, i politikken generelt, og helse-, velferds- og oppvekstpolitikken spesielt. På tidlig 2000-tallet inviterte Ap private bedrifter inn for å sikre full barnehagedekning. 20 år senere er de samme bedriftene ikke lenger velkomne.
Eldreomsorg og barnehager har vært viktige saker i valgkampen. Her har nok Ap tapt en del velgere på å gå for langt til venstresiden. Det ser vi blant annet antydninger til i NHOs befolkningsundersøkelse der 25 prosent av AP-velgere i 2018 mente at det er greit å tjene penger på å levere velferdstjenester på oppdrag for det offentlige. Denne prosentandelen har nå økt til 45 prosent i 2023. De samme holdningene ser vi blant befolkningen i årets Helsepolitiske barometer og i en egen undersøkelse Respons Analyse har utført på vegne av VG.
Arbeiderpartiet er altså ikke i takt med sine egne velgere i helse-, velferd og oppvekstpolitikken.
For helse-, velferds- og oppvekstsektoren kan årets valg være positivt. Det kan bety at private aktører får slippe til i flere kommuner som en del av en velferdsmiks, og vist frem hva de kan bidra med.
Fremover vil tjenestene til disse bedriftene etter all sannsynlighet bli mer etterspurt av flere kommuner. Det kan legge til rette for at flere bedrifter vil vokse og utvide driften til flere kommuner, til det beste for innbyggerne. Dette gjelder ikke bare innenfor tjenester som sykehjem, hjemmebasert omsorg og barnehager, men også blant annet for bransjer som psykisk helse, rehabilitering, barnevern, legetjenester og medisinske sentre, treningssenter, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og arbeidsinkludering.
For bedrifter innen legemiddelindustrien og med-tek kan også valget være positivt, i den grad de møter kommuner med et mer næringsvennlig fokus. Med mer næringsvennlige kommuner kan vi få se mer offentlig-privat samarbeid, industriutvikling og løsninger på næringsrelaterte utfordringer. Et eksempel på dette kan være salg av tomter til Oslo Science Hub og Oslo Cancer Cluster.
Velferdsmiks, samarbeid mellom offentlige og private aktører, har vi lang tradisjon for i Norge. Denne modellen bør videreutvikles og forbedres. Dette bør Ap være med på for å sikre best mulig tilbud til alle pasienter og brukere.
