NHOs undersøkelse ber respondentene om å si seg enig eller uenig i to utsagn: "Det er akseptabelt at private aktører tjener penger på levering av offentlige velferdstjenester" og "Gjensidig samarbeid mellom offentlig og privat sektor trygger fremtidens omsorg/helsetjenester". I førstenevnte påstand (det er akseptabelt at private aktører tjener penger på levering av offentlige velferdstjenester) svarer 53 prosent at de er helt eller delvis enig. En velgergruppe som markant har blitt mer positive, er Ap-velgerne, hvor 25 prosent i 2018 sa det var greit at private aktører tjente penger på levering av offentlige velferdstjenester, mot 45 prosent i snitt de siste tre månedene.
– Vi må se på tallene, de representerer realiteten. Realiteten er jo at historien Arbeiderpartiet prøver å fortelle velgerne sine ikke stemmer, og det ser ut til at velgerne ikke kjøper den heller, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
53 prosent av den generelle befolkningen mener det er akseptabelt at private aktører tjener penger på levering av offentlige velferdstjenester. I løpet av de siste fem årene har vi sett at utviklingen går denne veien.
Undersøkelsen viser også at nordmenn trolig er mer pragmatiske til hvem som tilbyr velferdstjenester, og mer opptatt av at det finnes og er av god kvalitet. Når det kommer til utsagnet "gjensidig samarbeid mellom offentlig og privat sektor trygger fremtidens omsorg/helsetjenester" har både Ap-, SV- og Rødt-velgere blitt mer positive.
– Jeg har lyst til å utfordre Arbeiderpartiet: Hva er deres løsning på de utfordringene vi står overfor? Vi mener et tett samarbeid mellom offentlige og private aktører/velferdsmiks er løsningen. Dette er en modell som vi har lang tradisjon for i Norge, og en modell som har tatt oss igjennom flere kriser og sikret historiske politiske forlik, sier Bekkemellem.
Hvis man ser på den generelle befolkningen, mener 70 prosent at gjensidig samarbeid mellom offentlig og privat sektor trygger fremtidens omsorg- og helsetjenester. Det har aldri vært høyere, med en økning på 12 prosentpoeng siden kommune- og fylkestingsvalget i 2019, da 58 prosent var positive.
NHO-undersøkelsen utføres av Ipsos på vegne av Næringslivets Hovedorganisasjon. Hver runde har cirka 1000 intervju i et landsrepresentativt utvalg av Norges befolkning 18 år+. Siden er sist oppdatert med tall fra august 2023.