12. mars markerer dagen hvor det er tre år siden Erna Solberg holdt sin historiske tale om at Norge stengte ned. Korona-pandemien hadde kommet til Norge for fullt. Alle nordmenn ble godt kjent med bruk av munnbind, men hvem sørget for at de fleste husholdninger kunne få tak i disse?
En av disse bedriftene var Mölnlycke, som leverer livsviktig medisinsk utstyr slik som munnbind, frakker og engangshansker. De har samarbeid med alle de norske helseregionene, Sykehusinnkjøp og et stort antall kommuner.
Utfordringer med nok medisinsk utstyr
Under pandemien var det en ekstremt høy etterspørsel verden over etter produkter som munnbind, og det førte til global mangel.
- I situasjonen vi stod i, ble det vår høyeste prioritet å skaffe nok produkter for å sørge for at helsepersonell kunne utføre sine oppgaver på en trygg måte, sier Per Simonsen, administrerende direktør i Mölnlycke Norge.
- Vi jobbet hele tiden med å sikre at vi hadde nok utstyr, og evaluerte situasjonen hver dag. Vi gjorde om på logistikken og endret rutinene våre for å få utstyret raskest mulig frem. Det førte også til at vi stadig lette etter nye leverandører som kunne levere medisinsk utstyr Norge trengte. Fordi vi har et robust leverandørnettverk i ulike deler av verden, kunne vi få utstyr fra mange steder, forklarer han.
Roser Sykehusinnkjøp
Da Norge stengte ned, tok det ikke lang tid før Mölnlycke hadde fått på plass en god dialog med Sykehusinnkjøp og Helse Sør-Øst, som var ansvarlig for den nasjonale koordineringen av innkjøp av livsviktig medisinsk utstyr.
- Kommunikasjonen med Sykehusinnkjøp og Helse Sør-Øst fungerte veldig godt, sett fra vår side. Vi hadde jevnlige møter, og vi følte at vår innsats ble satt pris på. Selv om det var lite beredskapslager da pandemien inntraff, opplever vi at myndighetene og Sykehusinnkjøp raskt fikk på plass en struktur og ressurser for å bøte på dette, forteller Simonsen.
Selv om de første dagene etter nedstengningen var veldig hektiske med tanke på hvor og til hvem de skulle levere utstyr, kom dette raskt på plass. Det var mange digitale møter, og det gode samarbeidet fortsetter i dag, sier han.
Forberedt på fremtiden?
Det var få beredskapslagre av medisinsk utstyr da pandemien traff, og landet stengte ned. I dag er nok situasjonen vesentlig bedre, sier Simonsen.
Han forteller at det er bygd opp store beredskapslager i de ulike helseregionene.
- Spørsmålet er likevel hvordan man håndterer disse lagrene. Rulleres det på utstyret på lagrene? For eksempel må mye av utstyret vi leverer rulleres i det minste hvert femte år, understreker han.
- Kanskje det kunne vært en løsning at det offentlige inngikk kontrakter med noen leverandører som kunne rullere på utstyret deres på beredskapslagrene som en del av sin vanlige drift, avslutter han.
