12. mars er det tre år siden Norge stengte ned grunnet korona-pandemien. Melanor, bransjeforeningen for medtek og lab i NHO Geneo, fikk flere politiske gjennomslag som ble avgjørende for å sikre at Norge fikk nok smittevernutstyr. For at Norge skal være godt skodd for neste krise, er det avgjørende å få på plass en nasjonal strategi for medisinsk utstyr.
- Vi opplevde et veldig sterkt samhold under pandemien. Bransjeorganisasjonen og bedriftene sto sammen i den vanskelige situasjonen, sier Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen, direktør for markedsadgang i Melanor.
Han var en av fire personer som på det tidspunktet korona-pandemien brøt ut i Norge, jobbet for medtek- og lab-bransjen i Norge, en av bransjene som ble en svært viktig støttespiller til det offentlige for å sikre nok smittevernutstyr til norske sykehus, legevakter, sykehjem osv.
Les også: Her er beredskapslageret som skal sikre Oslo mot neste pandemi
Panisk stemning
Allerede flere måneder før Norge stengte ned 12. mars, fikk Melanor de første tilbakemeldinger fra medlemmer om at det begynte å bli vanskelig å få tak i smittevernutstyr.
- Det smalt virkelig da Norge stengte ned. Det ble en panisk stemning hos det offentlige fordi man måtte jo å ha smittvernutstyr, sier Ingebrigtsen.
Land ble stengt ned, grensene lukket og det medisinske utstyret, som til vanlig hadde enkle veier inn til landet, møtte nå på flere hindringer. Melanor opprettet raskt ukentlige møter sammen med medlemmene.
- Vi var på et tidlig tidspunkt i pandemien i møte med helse- og omsorgsdepartementet. Her var vi tydelige på at de måtte sørge for et kontaktpunkt, forklarer Ingebrigtsen.
- Det var egentlig stresset stemning på møtet. Det var en «hånd til munn»-tankegang. Vi ga beskjed om at de måtte benytte seg av de allerede etablerte leverandørene på det norske markedet, både av hensyn til kvalitet og kvantitet, sier Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor.
Les også: «Tre år siden Norge stengte ned: Har vi ikke lært?»
Og rådene til Melanor ble delvis lyttet til.
- De la ikke opp til dialog med oss som bransjeorganisasjon, men mange av våre medlemmer hadde det. Vår bransje bidro med mye, men vi kunne ha bidratt med enda mer, sier Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen.
De politiske gjennomslagene
Underveis i pandemi-håndteringen oppsto det flere utfordringer, blant annet priser som eksploderte, leverandører som ikke fikk levert det de hadde kontraktfestet med kundene, og prisregulering. Det var et stort press på både medlemmer og bransjeorganisasjonen. Og arbeidet var intensivt for å få på plass ordninger som skulle sikre at Melanor-medlemmene kom seg trygt gjennom pandemien og at de kunne fortsette å drive bedrift også etter krisetiden.
- Det jeg er mest stolt av at vi fikk gjennomslag for, er prisregulering og arbeidet med balanserte kontrakter (Standard Norge), sier Hunstad.
Strategi for medisinsk utstyr
Til tross for at bransjen fikk mye politisk oppmerksomhet rundt sakene sine i pandemien, etterlyser Hunstad og Ingebrigtsen et mer langsiktig strategisk fokus på en bransje som vil være avgjørende for å sikre oss mot neste krise.
- Vi må få på plass en strategi for medisinsk utstyr. Medisinsk utstyr blir trukket frem i ulike kommisjoner og NOU-er. Det er så segmentert. Vi trenger en helhetlig strategisk plan for hvordan medisinsk utstyr skal prioriteres nå og i fremtiden, sier Hunstad.
- Cirka 7 prosent av de årlige driftsutgiftene ved norske sykehus går til medisinsk utstyr. Med kun noen prosentjusteringer opp, så kunne medisinsk utstyr bidratt til at helsevesenet når sine strategiske mål og får reduserte kostnadsveksten knyttet til det stadig økende behovet for mer helsepersonell, sier Ingebrigtsen.
De to påpeker at en strategi blant annet må ta for seg hva man skal prioritere og hvorfor.
- Dette er nå et uoversiktlig landskap, men en bransje som er av kjempestor betydning. Vi må sette oss ned og bli enige om hva som skal være Norges strategiske satsingsområder innen medisinsk utstyr fremover, sier Hunstad.
