Vi må ivareta private aktører i fredstid dersom vi ønsker å ha dem her i krisetid, skriver Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Av Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
12. mars er det tre år siden Norge stengte ned. Årene som fulgte, var kaotiske for oss alle. Minnene om lange køer av folk på vei inn til teststasjoner kan virke fjerne. Vi ventet i dagevis på å bli koronatestet og fikk kanskje beskjed om at vi ikke fikk komme til fastlegen hvis vi hadde symptomer.
Heldigvis kom Norge seg relativt sett godt gjennom pandemien. Vi så en velferdsmiks - samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører - som fungerte godt.
Private aktører som Volvat, Aleris og Dr. Dropin hjalp til med testing da testkapasiteten var sprengt. Hele 25 prosent av PCR-testene i Oslo ble utført hos Volvat, og legene her fikk også Feberpoliklinikk Vest opp å stå på under én uke i mars 2020. Her kunne pasienter komme som en del av det offentlige helsetilbudet hvis de ikke fikk time hos fastlegen på grunn av smittevernhensyn. Private kan være gode og effektive partnere i et stort og ofte tungt system som det offentlige tross alt er.
Vi så mange gode eksempler: Norge fikk tak i livsviktig medisinsk utstyr i samarbeid mellom OneMed og det offentlige da konkurransen var beinhard mellom alle land i hele verden. Stendi og Storfjord kommune etablerte og driftet en Covid19-teststasjon ved en av Norges grenseoverganger i nord. Ringen rehabilitering fikk i løpet av fire uker på plass egen korona-rehabilitering i april 2020 i samarbeid med Helse Sør-Øst. Bedrifter ordnet smittvernutstyr til norske sykehus, kommuner og legevakter. Bedriftshelsetjeneste-bransjen stilte seg til disposisjon for vaksinering og testering ved norske arbeidsplasser.
Vi mener at Norge ikke hadde lykkes like godt med koronapandemien uten rekken av slike private aktører.
Koronakommisjonen påpekte at for å styrke den samlete krisehåndteringen, bør den fleksibiliteten som finnes innenfor de offentlige tjenestene i større grad omfatte private aktører.
Men tre år etter Norge stengte ned ser altså et regjeringsnedsatt utvalg på "avkommersialisering" av velferdsmiksen vi har i Norge. Det er fristende å spørre: Hva lærte vi egentlig av koronapandemien?
I Norge har vi en lang tradisjon for en velferdsmiks - samarbeid mellom offentlige og private aktører innen helse, velferd og oppvekst. Det er denne velferdsmiksen som har vært med på å sikre at vi i dag, enten vi bor i by eller bygd, har et av verdens beste velferdssamfunn. Dette er suksessoppskriften vi også må bruke når vi nå blir stadig flere eldre, samtidig som fødselstallene går nedover. Vi har en suksessoppskrift vi vet fungerer, la oss bruke den også i årene som kommer. Vi må fortsette å bygge tillit mellom de ulike aktørene i helsesektoren
For hvis vi ønsker de private aktører skal være her for å brette opp ermene når neste krise rammer, så må vi også være åpne for å ta imot deres bidrag til vår felles helsetjeneste i fredstid.
