Melanor krever nasjonal strategi for medisinsk utstyr

Administrerende direktør i Melanor Atle Hunstad deltok på høringen sammen med kommunikasjonssjef, Rebekka Reitan.

Les høringsinnspillet fra Melanor her.

I 2021 undersøkte Riksrevisjonen tilstanden til helseforetakenes medisinsk-tekniske utstyrspark. Rapporten gav alvorlige funn: mer enn 30% av utstyret er mer enn ti år, og Riksrevisjonen påpeker at gammelt utstyr utgjør en pasientrisiko. På tross av det, har flere av helseforetakene nylig vedtatt å ikke bruke midler på nytt medisinsk teknisk utstyr.

- Hvilken risikovurdering som legger til grunn for denne beslutningen, mener vi komiteen burde be om å få belyst i form av en risikovurdering, sa Hunstad.

For gammelt utstyr utgjør ikke bare en risiko for pasientene, men øker behovet for flere årsverk, noe som er dyrere og mindre effektivt enn å investere i utstyr. Helsepersonell er avhengige av den medisinske teknologien og utstyret som omgir dem, og utstyret har stor betydning for hvor lang tid en behandling tar. Med det volumet som er i helseforetakene, har selv små forbedringer store konsekvenser. Derfor er det viktigere enn noensinne at personalet har tilgang til det nyeste, mest innovative og verdiskapende utstyret.

Manglende muligheter for prisjusteringer er en trussel

En annen utfordring som truer helse-Norge, er helseforetakenes avtaler med leverandørene. Mange leverandører opplever økte råvarepriser, energipriser og logistikkostnader. Men kontraktene med helseforetakene åpner ikke for prisøkninger, og da leverer flere leverandører med tap.

- I verste fall innebærer det at leverandører kan gå konkurs, trekke produkter eller trekke seg helt ut av det norske markedet. Samtidig vil denne situasjonen hindre den nødvendige beredskapen vi ser behovet for etter pandemien og ikke minst leveransesikkerheten på medisinsk utstyr. Dette er alvorlig i en tid der ny teknologi skal avlaste hender og bidra til et robust helsevesen, sa Hunstad.

- Spørsmål komiteen må stille seg er: ønsker man en etablert bransje for medisinsk utstyr i Norge? Ønsker man leveransesikkerhet, eller skal det bare leveres på dugnad? Å risikere mangel på livsnødvendige implantater, tester, utstyr, og maskiner vil ikke bare true pasientenes helse, men effektiviteten og økonomien i norske helseforetak. Å ikke ivareta bransjen, og å ikke oppgradere helseforetakenes utstyrspark vil i verste fall medføre at man mangler tilgang på livsviktig utstyr i Norge, sa Hunstad.

Ber Stortinget om nasjonal strategi for medisinsk utstyr

Melanor hadde følgende budskap til komiteen, for å sikre beredskap og pasientsikkerhet:

- Vi ber Stortinget iverksette et arbeid som leder ut i en nasjonal strategi for medisinsk utstyr. Denne bør omhandle medisinsk utstyr i bred forstand, og inkludere rammer og tiltak som sikrer gode strukturer for raskere tilgjengelighet til medisinsk utstyr, herunder balanserte kontrakter og høyere investeringstakt.

- Videre må det øremerkes midler til investeringer i medisinsk utstyr. I budsjettforslaget er det lagt inn en grunnfinansiering til de regionale helseforetakene, men en overveiende del av midlene vil gå til nødvendig vedlikehold av bygg. Melanor ber derfor om at det at det øremerkes midler til helt nødvendige investeringer i og modernisering av medisinsk utstyr.

Norge trenger et velfungerende hjemmemarked

Det ble stilt flere spørsmål til Melanor etter innspillet, blant annet fra Truls Vasvik, Arbeiderpartiet: - Hva skal til for å øke norsk produksjon av medisinsk utstyr i Norge? Dere er sikkert kjent med at i Hurdalsplattformen står det at vi skal lage hjemmemarkeder, og det er vi jo opptatt av. Har dere noen innspill?

- I likhet med NHO Geneo mener vi det er helt nødvendig å sikre et velfungerende hjemmemarked for helsenæringen. Skal man kunne drive produksjon i Norge så må man ha et fungerende hjemmemarked. Og dagens hjemmemarked fungerer ikke for norsk innovasjon til det norske markedet. Det er nesten utelukket å få norskprodusert utstyr til markedet. Her har vi eksempler fra pandemien der det ble samlet kapital og ressurser for å produsere munnbind i Norge. Når det første anbudet kom ut, ble de ekskludert fordi de var for små. Da er dugnaden et faktum, sa Hunstad.