Hele rapporten kan leses her.
Fredag 10. juni ble Menon Economics-rapporten «Helsenæringens verdi 2022» lansert. Rapporten er en årlig utgivelse, som for første gang ble publisert i 2016 da de toneangivende aktørene innen helsenæringen i Norge for første gang gikk sammen om å utarbeide en rapport hvor målet var å beskrive hele den norske helsenæringen i tall. Årets rapport, som er den syvende i rekken, tar utgangspunkt i tre sentrale bidrag fra helsenæringen til norsk økonomi: Helsenæringens verdiskaping – bidrag til BNP og arbeidsplasser, helsenæringens betydning for en effektiv offentlig helsetjeneste og helsenæringens betydning for folkehelsen – redusert sykdomsbyrde, økt sysselsetting og reduserte helsetjenestekostnader.
- Funnene viser at den norske helsenæringen er en av landets raskest voksende næringer, og at det kan bli en av Norges viktigste næringer i fremtiden. For å nå dit, trenger vi politisk vilje og handlekraft. Det er helt avgjørende at våre politikere prioriterer og verdsetter helsenæringen, sier Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor.
- Velferdssamfunnet vi har i dag er bygget opp av et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Dessverre vil samfunnet møte store utfordringer i tiden som kommer, blant annet fordi andelen yrkesaktive faller i takt med at vi stadig blir flere eldre. Utfordringene som følger med dette krever at vi må ta grep for å sikre at våre velferdstjenester har like god, og gjerne bedre kvalitet enn de har i dag. Vi må se på forbedringsområdene, for eksempel at man bør prioritere kvalitet høyere enn pris i anbudsprosesser. Og vi må få på plass flere - og bedre -kvalitetsindikatorer i helse- og velferdstjenestene våre, legger han til.
Hele rapporten kan leses her.
Her er hovedfunnene i Helsenæringens verdi 2022:
1. Helsenæringens verdiskaping
- Verdiskapingen i den private helsenæringen steg i tiårsperioden fra 2010 til 2020 med over 85 prosent. Den tilsvarende verdiskapings-veksten for resten av norsk privat næringsliv var på i underkant av 25 prosent (sterkt preget av korona-pandemien i 2020). Helsenæringen utgjør en stadig større andel av norsk næringsliv.
- Bedriftene i deler av næringen – især digital helse, legemiddelbedriftene og distribusjons-bedrifter innen helseteknologi – rapporterer om en svært sterk vekst gjennom korona-pandemien i 2020 og 2021.
- Deler av de private tjenestebransjene opplevde betydelig aktivitetsfall – især aktører innen psykisk helse og avhengighet og bo og omsorg.
- Den private helsenæringen hadde en samlet verdiskaping i 2020 på 63 mrd. NOK.
- Dette er litt høyere enn den samlede verdiskapingen i de to primærnæringene jord- og skogbruk og fiske, fangst og akvakultur, med samlet 62 mrd. NOK i verdiskaping (kilde: SSB, Nasjonalregnskapet).
- Helsenæringen hadde i 2021 en samlet eksport på 27,2 mrd. NOK.
- Dette er nesten 60 prosent høyere enn verdien av krafteksporten i 2021.
- Den private helsenæringen sysselsatte i 2021 83.500 personer i norsk økonomi.
- Tilsvarer i overkant av tre prosent av all sysselsetting i norsk økonomi.
- Tilsvarer 35 prosent av sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen .
2. Helsenæringens betydning for den offentlige helsetjenesten
- Majoriteten av inntektene (fra Norge) til den private helsenæringen kommer kunder i offentlig sektor – kommuner, offentlige helseforetak og andre nasjonale offentlige institusjoner.
- Helseteknologi utviklet og levert av helseindustrien er avgjørende for at den offentlige helsesektoren får levert helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, på en effektiv måte.
- Samtidig er helsenæringen avhengig av at innkjøperne i den offentlige helsesektoren benytter markedet på en effektiv måte, herunder at de er åpne for å anskaffe nye produkter og tjenester, for både å få tilgang til vekstkapital og for å kunne etablere seg i utlandet.
- Kartlegging av helsenæringens opplevelser av samhandlingen med den offentlige helsesektoren gir flere interessante funn;
- Helsenæringen oppfatter innkjøpskompetansen gjennomgående er svært lav i kommune-sektoren, mens den oppfattes som svært høy i helseforetakene.
- Kundene i kommunesektoren vektlegger pris svært høyt (på bekostning av kvalitet) i anskaffelser av helseteknologi. Private helsetjenesteleverandører trekkes frem som den kundetypen som vektlegger kvalitet høyest, ved anskaffelser av helseteknologi.
- De private helsetjenesteleverandørene oppfattes å være kundetypen som er mest åpne for å anskaffe ny teknologi og innovative produkter og tjenester. Også på dette området oppleves kunder i kommunesektoren å være «dårligst» blant leverandørene av helseteknologi.
3. Helsenæringens betydning for folkehelsen
- Samfunnskostnadene av sykdom og helse i Norge tilsvarer to tredeler av brutto nasjonalprodukt (BNP). Disse kostnadene består av;
- Sykdomsbyrden – den økonomiske verdien av tapte leveår og helsetap i befolkningen som følge av sykdom og skader.
- Helsetjenestekostnader – kostnadene av utstyr og tjenester i helsesektoren.
- Produksjonstapet – verdiskapingen som ikke realiseres som følge av at arbeids-kraftressurser er ute av stand til å jobbe, som en konsekvens av sykdom og skader.
- Innovasjoner i helsenæringen bidrar kontinuerlig til å redusere disse kostnadene. I denne rapporten presenterer vi en rekke eksempler på teknologi utviklet av den norske helsenæringen som øker behandlingskvaliteten og øker effektiviteten i diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter og brukere.
- Paradoksalt nok er det i dag slik at gevinsten av sparte liv og bedre helse verdsettes lavere i helsesektoren, enn i andre samfunnssektorer, i beregninger av nytte- og kostnadseffekter av offentlige budsjettkroner.
- Dette kan føre til en systematisk undervurdering av verdien av investeringer i helsesektoren sammenlignet med investeringer i liv og helse i andre sektorer.
Les hele rapporten her. Deltakerne i konsortiet er: Aleap, Direktoratet for e-helse, Inven2, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Melanor, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, SIVA, The Life Science Cluster, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og NHO Geneo.
