Spørsmål 1
Ifølge Menons rapport fra 2017 (Bruker vi for mye på helse? - Menon Economics) er mer enn 30 prosent av alt medisinsk utstyr i Norge utdatert, og i 2017 stod det mindre utstyr, maskiner og bygg bak hver ansatt i helsesektoren enn 10 år tidligere. Fire år senere er situasjonen fortsatt svært utfordrende. Så lenge helseforetakene ikke går med økonomisk overskudd, er de helt avhengige av å få mer penger i statsbudsjettet for å gjøre nødvendige investeringer.
Situasjonen står i sterk kontrast til Helsenæringsmeldingen, Nasjonal helse- og sykehusplan og Perspektivmeldingen. Covid-19-pandemien har demonstrert at det har vært nødvendig å finansiere investeringer i utstyr for smittevern og intensivbehandling med friske midler og ekstrabevilgninger.
Dersom medisinsk utstyr og helseteknologi er et element i en god og bærekraftig norsk helsetjeneste i fremtiden, hvordan skal politikerne legge til rette for å sikre investeringer i nødvendig utstyr/teknologi?
Svaret fra Venstre:
Venstre er fremtidsopptimister og mener forskning, innovasjon og bioteknologi er nøkler til framskritt og endringer i helsetjenestene. Det vil aldri bli nok bevilgninger til helsetjenester, fordi etterspørselen vil øke ved økt tilbud. Dermed må vi både jobbe mer effektiv og smartere. Vi tror helsetjenestene vil se veldig annerledes ut innen få år. Mobile helseløsninger, som helseapper, måleinstrumenter og selvtester styrker helsetilbudet. Vi vil ta i bruk de mulighetene teknologien gir oss. Medisinsk forskning gir oss nye behandlingsmuligheter, og vi vil derfor sikre en moderne og liberal bioteknologilov som ikke hindrer at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Vi er nødt til å sikre en bærekraftig helsetjeneste og være villig til store omstillinger. Et viktig grep har vært ABE-reformen som tvinger frem endring. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort og derfor har helseforetakene fått tilbakeført ABE-kuttene slik at de kan investere i utstyr og bygg.
Venstre og denne Regjeringen har etter åtte budsjetter lagt til rette for en vekst i pasientbehandlingen på over 18 prosent. Fra 2013 og til i dag har driftsbevilgningene til sykehusene økt med over 58 milliarder kroner. Av dette er den reelle styrkingen om lag 21 milliarder kroner, hvorav 4,9 milliarder kroner er knyttet til særskilte tiltak til håndtering av covid-19 i 2021.
Spørsmål 2
De aller fleste av oss ønsker å bo hjemme, være uavhengig av hjelp fra andre og være fri til å delta på jobb og i ulike fritidssysler. I Norge kan mennesker som lever med bestemte sykdommer, tilstander og funksjonsutfordringer få nødvendige hjelpemidler, utstyr og ernæring dekket gjennom folketrygden. Sensorer, rullestoler, medisinsk ernæring, utstyr for stomi, blodsukkermåling, sår og inkontinens gir nesten 650 000 nordmenn større selvstendighet og mulighet for å bo hjemme. Vi vet at det i fremtiden vil bli langt flere mennesker med behov for hjelpemidler, medisinsk forbruksmateriell og ernæring som følge av aldrende befolkning.
Medisinsk forbruksmateriell på blå resept, og hjelpemidler gjennom NAV er relativt små og avgrensede ordninger med betydelig verdibidrag for brukerne og samfunnet. Likevel er ordningene stadig under press; i fem av de siste seks statsbudsjettene er det gjort endringer og innstramminger i blåreseptordningen. Det er foretatt gjennomgang av hjelpemiddelformidlingen og ordningen for hørselshjelpemidler de siste årene. Vi er bekymret for at kortsiktige behov for budsjettkutt rammer utsatte mennesker hardt, og kan gi utilsiktede negative samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Hvordan ser partiet på betydningene av disse folketrygdfinansierte ordningene, blåreseptordningen og NAV-hjelpemidler, og hvilken rolle bør de ha i et bærekraftig helse- og velferdstilbud i fremtiden?
Svaret fra Venstre:
For Venstre er det grunnleggende viktig at vi har et samfunn som tilrettelegger for at alle kan delta. Både nødvendige medisiner og hjelpemidler fra Nav er viktig for at den enkelte kan leve sitt liv mest mulig på egne premisser. Det er også en av grunnene til at Venstre, sammen med regjeringen, fikk lovfestet retten til BPA. Vi tror at alle har noe å bidra med og derfor vil vi se på alle løsninger som legger til rette for at hver enkelt kan delta i meningsfulle aktiviteter. Derfor har vi også ønsket en fleksibel trygdeordning og har opprettet en rekke tiltak for å folk skal kunne delta i arbeidslivet. Venstre mener det er viktig med en rekke folketrygdfinansierte ytelser som bedrer muligheten for at flest mulig kan delta i samfunnet. Venstre hviler først når friheten gjelder overalt, for alle. Det vil innebære at vi har gode fellesskapsløsninger, men også målrettede tiltak for de med særskilte behov.
Vi publiserer fortløpende når vi får svar fra partiene. Du kan lese svarene fra FrP, SV, MDG og KrF her.
Del 2 og 3 med spørsmål vil bli sendt til partiene i løpet av mai og juni, og svarene vil bli publisert på melanor.no.
Vil du motta nyheter fra Melanor?
Meld deg opp på vårt nyhetsbrev!