Spørsmål 1
Ifølge Menons rapport fra 2017 (Bruker vi for mye på helse? - Menon Economics) er mer enn 30 prosent av alt medisinsk utstyr i Norge utdatert, og i 2017 stod det mindre utstyr, maskiner og bygg bak hver ansatt i helsesektoren enn 10 år tidligere. Fire år senere er situasjonen fortsatt svært utfordrende. Så lenge helseforetakene ikke går med økonomisk overskudd, er de helt avhengige av å få mer penger i statsbudsjettet for å gjøre nødvendige investeringer.
Situasjonen står i sterk kontrast til Helsenæringsmeldingen, Nasjonal helse- og sykehusplan og Perspektivmeldingen. Covid-19-pandemien har demonstrert at det har vært nødvendig å finansiere investeringer i utstyr for smittevern og intensivbehandling med friske midler og ekstrabevilgninger.
Dersom medisinsk utstyr og helseteknologi er et element i en god og bærekraftig norsk helsetjeneste i fremtiden, hvordan skal politikerne legge til rette for å sikre investeringer i nødvendig utstyr/teknologi?
Svaret fra SV:
SV mener det er avgjørende at vi utstyr og helseteknologi blir produsert i Norge, og at disse blir kjøpt inn av norsk helsevesen. En vesentlig oppgave for politikerne er å gi helseforetak og kommuner en økonomi som gjør det mulig å gjøre nødvendig investeringer. Derfor har SV i sine alternative budsjett forslått 1 milliard kroner i økning til helseforetakene, og en økning i rammen til kommunene og fylkene på over 6 milliarder kroner.
Samtidig må rammene legges til rette for både produksjon og innkjøp. SV har en rekke ganger foreslått å opprette et statlig medisinselskap som skal produsere medisiner og vaksiner i statlig regi, men også i tett samarbeid med den eksisterende industrien, og legge til rette for god infrastruktur. En slik institusjon bør også få ansvar for å styrke produksjons- og teknologiutvikling i landet. Parallelt har SV også foreslått å etablere anbudsregimer som premierer produksjon i Norge, og produksjon under gode miljø- og arbeidslivsforhold. Dette er krav som det er svært fornuftig å stille i et beredskapsspørsmål.
Spørsmål 2
De aller fleste av oss ønsker å bo hjemme, være uavhengig av hjelp fra andre og være fri til å delta på jobb og i ulike fritidssysler. I Norge kan mennesker som lever med bestemte sykdommer, tilstander og funksjonsutfordringer få nødvendige hjelpemidler, utstyr og ernæring dekket gjennom folketrygden. Sensorer, rullestoler, medisinsk ernæring, utstyr for stomi, blodsukkermåling, sår og inkontinens gir nesten 650 000 nordmenn større selvstendighet og mulighet for å bo hjemme. Vi vet at det i fremtiden vil bli langt flere mennesker med behov for hjelpemidler, medisinsk forbruksmateriell og ernæring som følge av aldrende befolkning.
Medisinsk forbruksmateriell på blå resept, og hjelpemidler gjennom NAV er relativt små og avgrensede ordninger med betydelig verdibidrag for brukerne og samfunnet. Likevel er ordningene stadig under press; i fem av de siste seks statsbudsjettene er det gjort endringer og innstramminger i blåreseptordningen. Det er foretatt gjennomgang av hjelpemiddelformidlingen og ordningen for hørselshjelpemidler de siste årene. Vi er bekymret for at kortsiktige behov for budsjettkutt rammer utsatte mennesker hardt, og kan gi utilsiktede negative samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Hvordan ser partiet på betydningene av disse folketrygdfinansierte ordningene, blåreseptordningen og NAV-hjelpemidler, og hvilken rolle bør de ha i et bærekraftig helse- og velferdstilbud i fremtiden?
Svaret fra SV:
SV deler denne bekymringen og mener disse ordningene må styrkes. Vi flere ganger løftet bekymring over innstrammingene vi har sett i budsjettbehandlingene. Det særlig avgjørende at personer som har behov for det får tilgang på de hjelpemidler som de trenger for å klare seg i hverdagen. Blant annet så vi dette ved endringene i tilgang på stomiutstyr som et resultat av innstramminger. SV var blant partiene som løftet denne saken høsten 2020, noe som førte til noen forbedringer (og fortsatt innstramminger). Som et resultat av denne saken har SV foreslått følgende: «Stortinget ber regjeringen vurdere de samlede endringene som er skjedd for medisinsk forbruksmateriell, og hvilken effekt de har hatt på brukernes livskvalitet og deltakelse, og fremme nødvendige endringer.» Dette ble dessverre stemt ned. I tillegg har vi også foreslått å endre ordningen slik at endringer må sendes på høring, slik at de det gjelder skal kunne uttale seg.
Vi publiserer fortløpende når vi får svar fra partiene. Du kan lese FrP sitt svar her. I neste uke deler vi MDG sine svar og uken etter fra KrF.
Del 2 og 3 med spørsmål vil bli sendt til partiene i løpet av april og mai, og svarene vil bli publisert på melanor.no.
Vil du motta nyheter fra Melanor?
Meld deg opp på vårt nyhetsbrev!