Spørsmål 1
Ifølge Menons rapport fra 2017 (Bruker vi for mye på helse? - Menon Economics) er mer enn 30 prosent av alt medisinsk utstyr i Norge utdatert, og i 2017 stod det mindre utstyr, maskiner og bygg bak hver ansatt i helsesektoren enn 10 år tidligere. Fire år senere er situasjonen fortsatt svært utfordrende. Så lenge helseforetakene ikke går med økonomisk overskudd, er de helt avhengige av å få mer penger i statsbudsjettet for å gjøre nødvendige investeringer.
Situasjonen står i sterk kontrast til Helsenæringsmeldingen, Nasjonal helse- og sykehusplan og Perspektivmeldingen. Covid-19-pandemien har demonstrert at det har vært nødvendig å finansiere investeringer i utstyr for smittevern og intensivbehandling med friske midler og ekstrabevilgninger.
Dersom medisinsk utstyr og helseteknologi er et element i en god og bærekraftig norsk helsetjeneste i fremtiden, hvordan skal politikerne legge til rette for å sikre investeringer i nødvendig utstyr/teknologi?
Svaret fra KrF:
Vi er enig i at medisinsk utstyr og helseteknologi er et element i en god og bærekraftig norsk helsetjeneste, også i fremtiden. Derfor er KrF opptatt a å sikre en helsetjeneste som er tilgjengelig for alle, finansiert over offentlige budsjetter med private innslag som supplement. Den offentlige finansieringen skal sørge for at vi har et helsevesen som er oppdatert, også hva gjelder medisinsk utstyr og helseteknologi.
Spørsmål 2
De aller fleste av oss ønsker å bo hjemme, være uavhengig av hjelp fra andre og være fri til å delta på jobb og i ulike fritidssysler. I Norge kan mennesker som lever med bestemte sykdommer, tilstander og funksjonsutfordringer få nødvendige hjelpemidler, utstyr og ernæring dekket gjennom folketrygden. Sensorer, rullestoler, medisinsk ernæring, utstyr for stomi, blodsukkermåling, sår og inkontinens gir nesten 650 000 nordmenn større selvstendighet og mulighet for å bo hjemme. Vi vet at det i fremtiden vil bli langt flere mennesker med behov for hjelpemidler, medisinsk forbruksmateriell og ernæring som følge av aldrende befolkning.
Medisinsk forbruksmateriell på blå resept, og hjelpemidler gjennom NAV er relativt små og avgrensede ordninger med betydelig verdibidrag for brukerne og samfunnet. Likevel er ordningene stadig under press; i fem av de siste seks statsbudsjettene er det gjort endringer og innstramminger i blåreseptordningen. Det er foretatt gjennomgang av hjelpemiddelformidlingen og ordningen for hørselshjelpemidler de siste årene. Vi er bekymret for at kortsiktige behov for budsjettkutt rammer utsatte mennesker hardt, og kan gi utilsiktede negative samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Hvordan ser partiet på betydningene av disse folketrygdfinansierte ordningene, blåreseptordningen og NAV-hjelpemidler, og hvilken rolle bør de ha i et bærekraftig helse- og velferdstilbud i fremtiden?
Svaret fra KrF:
KrF er opptatt av at vi skal ha gode og rettferdige folketrygdfinansierte ordninger som bidrar til å hjelpe de som trenger det. De folketrygdfinansierte ordningene som for eksempel blåreseptordningen og NAV-hjelpemidler skal etter vårt syn fortsatt spille en viktig rolle i helse- og velferdstilbudet.
Vi publiserer fortløpende når vi får svar fra partiene, og i neste uke kommer svaret fra Venstre. Du kan lese svarene fra FrP, SV og MDG her.
Del 2 og 3 med spørsmål vil bli sendt til partiene i løpet av mai og juni, og svarene vil bli publisert på melanor.no.
Vil du motta nyheter fra Melanor?
Meld deg opp på vårt nyhetsbrev!