Henriette Ellefsen Jovik | I forbindelse med stortingsvalget til høsten ønsker Melanor å sjekke tempen på hva partiene mener om tre temaer innen medisinsk utstyr og helseteknologi. Vi har derfor forespurt alle partiene om å besvare spørsmål under tre ulike temaer og første tema ut er Medisinsk utstyr og helseteknologi.
Fremskrittspartiet er ett av partiene som har svart, og her kan du lese deres syn.
Spørsmål 1
Ifølge Menons rapport fra 2017 (Bruker vi for mye på helse? - Menon Economics) er mer enn 30 prosent av alt medisinsk utstyr i Norge utdatert, og i 2017 stod det mindre utstyr, maskiner og bygg bak hver ansatt i helsesektoren enn 10 år tidligere. Fire år senere er situasjonen fortsatt svært utfordrende. Så lenge helseforetakene ikke går med økonomisk overskudd, er de helt avhengige av å få mer penger i statsbudsjettet for å gjøre nødvendige investeringer.
Situasjonen står i sterk kontrast til Helsenæringsmeldingen, Nasjonal helse- og sykehusplan og Perspektivmeldingen. Covid-19-pandemien har demonstrert at det har vært nødvendig å finansiere investeringer i utstyr for smittevern og intensivbehandling med friske midler og ekstrabevilgninger.
Dersom medisinsk utstyr og helseteknologi er et element i en god og bærekraftig norsk helsetjeneste i fremtiden, hvordan skal politikerne legge til rette for å sikre investeringer i nødvendig utstyr/teknologi?
Svaret fra Fremskrittspartiet:
Målet i Norge må være at vi har moderne sykehusbygg som har tilgang på det beste av tilgjengelig teknologi. For å få til dette mener Fremskrittspartiet at det er avgjørende å investere mer i sykehusutstyr og sørge for at vi utnytter alle de teknologiske mulighetene som finnes. Offentlig sektor skal legge til rette for å implementere gode velferdsteknologiske løsninger. Allerede i dag finnes det en rekke smarthusløsninger, sensorteknikker og elektroniske meldesystemer som dessverre i alt for liten grad er tatt i bruk. Kunstig intelligens kan gi raskere og bedre diagnoser, og oppfølging av sykdom kan bli mer personlig. Fremskrittspartiet er teknologioptimister og innenfor helseteknologi har vi mye å se frem til. Kunstig intelligens vil bidra til å redusere helsebyråkratiet kraftig. Bruk av roboter kan gi tryggere operasjoner og mer helsehjelp kan gis i hjemmet. Fremskrittspartiet mener det er viktig at Norge legger til rette for nyutvikling på dette området.
For at helseforetakene skal ha mulighet til å investere i nødvendig utstyr og ny teknologi, må dagens finansieringsordning endres. Helseforetak som i dag skal bygge nye sykehus og gjøre investeringer, må finansiere det gjennom å kutte kostnader i sine driftsbudsjett. Det rammer pasientene og pasientbehandlingen. Fremskrittspartiet vil at investeringer i sykehusbygg skal finansieres direkte over statsbudsjettet.
Spørsmål 2
De aller fleste av oss ønsker å bo hjemme, være uavhengig av hjelp fra andre og være fri til å delta på jobb og i ulike fritidssysler. I Norge kan mennesker som lever med bestemte sykdommer, tilstander og funksjonsutfordringer få nødvendige hjelpemidler, utstyr og ernæring dekket gjennom folketrygden. Sensorer, rullestoler, medisinsk ernæring, utstyr for stomi, blodsukkermåling, sår og inkontinens gir nesten 650 000 nordmenn større selvstendighet og mulighet for å bo hjemme. Vi vet at det i fremtiden vil bli langt flere mennesker med behov for hjelpemidler, medisinsk forbruksmateriell og ernæring som følge av aldrende befolkning.
Medisinsk forbruksmateriell på blå resept, og hjelpemidler gjennom NAV er relativt små og avgrensede ordninger med betydelig verdibidrag for brukerne og samfunnet. Likevel er ordningene stadig under press; i fem av de siste seks statsbudsjettene er det gjort endringer og innstramminger i blåreseptordningen. Det er foretatt gjennomgang av hjelpemiddelformidlingen og ordningen for hørselshjelpemidler de siste årene. Vi er bekymret for at kortsiktige behov for budsjettkutt rammer utsatte mennesker hardt, og kan gi utilsiktede negative samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Hvordan ser partiet på betydningene av disse folketrygdfinansierte ordningene, blåreseptordningen og NAV-hjelpemidler, og hvilken rolle bør de ha i et bærekraftig helse- og velferdstilbud i fremtiden?
Svaret fra Fremskrittspartiet: Fremskrittspartiet mener Folketrygdytelsene har en viktig rolle i blant annet å sikre inntekt i situasjoner der en ikke kan leve av egen inntekt, enten det er som følge av sykdom, andre funksjonsnedsettelser eller der en har særlige utgifter knyttet til dette. Vi må legge til rette for at hver enkelt kan delta i arbeidslivet og aktivitet, fordi det er bra både for den enkelte og for samfunnet. FrP stoppet regjeringens forslag om økning i frikortkortgrensen i årets statsbudsjett, fordi det særlig hadde rammet kronisk syke.
Digitalisering og innovasjon innenfor disse feltene kan bidra til å sikre bærekraften i velferdsordningene, ettersom vi vet at det økonomiske handlingsrommet fremover blir mindre. Mer kostnadseffektive løsninger, og fokus på tilrettelegging for deltakelse gjennom arbeid vil derfor være viktig.
Vi publiserer fortløpende når vi får svar fra partiene, og i neste uke kommer svaret fra SV.
Del 2 og 3 med spørsmål vil bli sendt til partiene i løpet av april og mai, og svarene vil bli publisert på melanor.no.
Vil du motta nyheter fra Melanor?
Meld deg opp på vårt nyhetsbrev!
