Jan Ivar Ingebrigtsen | I medlemsmøtet torsdag 14. januar, som i all hovedsak dreide seg om informasjon rundt endrede rutiner i søknads- og behandlingsprosess, deltok over 100 ansatte fra våre medlemsbedrifter. Sykehusinnkjøp, advokatfirmaet Arntzen de Besche og Melanor holdt alle innlegg på møtet.
Oppdatering fra Sykehusinnkjøp
Divisjonsdirektør Harald I. Johnsen fra Sykehusinnkjøp ga en status på omfang og endringer som er gjort for å forbedre prosessen. Statistikk viser at over tid har antall saker til forberedende saksbehandling i Sykehusinnkjøp gått ned. Antall saker til behandling hos RHF/HF, har etter en initiell reduksjon etter oppstart, holdt seg relativt jevnt. Det kan dermed se ut til at RHF/HF ikke har greid å effektivisere prosessen på tilsvarende måte som Sykehusinnkjøp.
Av nær 300 saker som er behandlet og beslutning foreligger, har 77 prosent av leverandørene blitt tilgodesett med en ekstraordinær prisjustering.
Forsinkelser oppstår ofte også fordi leverandørene ikke leverer tilstrekkelig dokumentasjon ved innlevering av søknad. Både Sykehusinnkjøp og leverandørene må da bruke ekstra tid for å få dette på plass. Frem til rundt desember 2020 dreide etterspurt dokumentasjon seg om støtteordninger for Covid-19, valuta, råvarekostnad, produksjonskostnad og frakt. Fra rundt desember har også fortjenestemargin/kostpris blitt etterspurt. Fra Sykehusinnkjøp sin side er dette basert på et ønske om å få dokumentere hele bildet og sikre en mer presis og rettferdig behandling av saken. De ser imidlertid også at det er noen mulige fallgruver knyttet til bruttomargin som en måleparameter.
Advokatfirmaet Arntzen de Besche om bruk av bruttomargin ved prisregulering
Espen I. Bakken i advokatfirmaet Arntzen de Besche delte også sine betraktninger rundt det å etterspørre og benytte bruttomargin ved prisreguleringer. Han fremhevet at det kan være utfordrende å legge bruttomargin til grunn pga. privatrettslige underliggende avtaler, ulike rabattstrukturer og uenighet om hva som skal regnes inn i kostpris og ulike muligheter til å føre kostnader frem og tilbake (jf. konsernstruktur). Dersom kontrakten i utgangspunktet heller ikke bygger på avtale om bruttomargin (flytende prising), kan man ikke ta vederlagsmekanismen ut av avtalen og regulere den særskilt, uten å se på andre risikoelementer i kontrakten. Bakken pekte også på prinsippet om at kravet om likebehandling innebærer at like tilfeller behandles likt. Samtidig innebærer det at ulike tilfeller behandles ulikt.
Melanor sine anbefalinger
Melanor mener at bruttomargin er et lite reliabelt mål for en bedrifts lønnsomhet og evne til sikker forsyning av varer og tjenester til helsetjenesten. Privatrettslige avtaler og konsernretningslinjer kan også gjøre det umulig å utlevere dette. Selskapsform, underliggende rabattavtaler etc. kan gjøre det vanskelig å oppgi bruttmargin ned på produktnivå, og som sammenligningsgrunnlag være ubrukelig.
Vi ber alle medlemmer som søker om ekstraordinær prisjustering grunnet Covid-19, om å sørge for solid dokumentasjon rundt valuta, råvarekostnad, produksjonskostnad og frakt, slik det etterspørres av Sykehusinnkjøp. Et godt dokumentert grunnlag for søknaden vil eliminere behovet for å oppgi bruttomargin. Velger man å ikke oppgi bruttomargin og/eller innkjøpskostnad, bør dette begrunnes.
Dersom oppdragsgiver ikke godtar begrunnelsen for å unnlate å oppgi bruttomargin, og dette etterspørres til tross for at pris i underliggende kontrakt ikke bygger på dette prinsippet, må det også kunne forhandles på andre risikoelementer i avtalen.
Vil du motta nyheter fra Melanor?
Meld deg opp på vårt nyhetsbrev!
