Melanor etterlyser mer fokus på innkjøp av gode helseløsninger

Det sier seniorrådgiver Henriette Ellefsen Jovik, som har hatt ansvaret for å utarbeide Melanors høringssvar til Nasjonal helse- og sykehusplan sammen med seniorrådgiver i Melanor Jan Ivar Ingebrigtsen.

Du kan lese Melanor sitt høringssvar her.

Nasjonal helse- og sykehusplan er Regjeringens strategi for realisering av pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte, og gir retning og rammer for utvikling av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten i planperioden.

Økt samarbeid med næringslivet

Ellefsen Jovik mener at Nasjonal helse- og sykehusplan burde hatt et sterkere fokus på hvordan det offentlige helsevesenet og næringslivet skal få til et tettere og bedre samarbeid.

- Næringslivet en ressurs som må benyttes mer aktivt. Dialog om tjenestens behov og næringslivets mulige løsninger er viktig for å gi pasientene et bedre helsetilbud. Det er behov for et langt tettere samarbeid mellom klinikk og næringsliv, sier Henriette Ellefsen Jovik.

Raskere tilgang til innovativt medisinsk utstyr

Melanor-rådgiveren forteller at ifølge Menon Economics opplever om lag halvparten av bedriftene i helseindustrien den offentlige helsesektoren som lite villig til å ta i bruk nye løsninger og teknologi. Ellefsen Jovik sier at Melanor foreslår tre tiltak som kan rette opp dette bildet: 

• Helsetjenesten må se nærmere på løsninger for tidlig introduksjon i kontrollerte omgivelser. Det må utvikles en mer effektiv og formålstjenlig «vei inn» for tidlig opptak og innkjøp av nytt og bedre medisinsk utstyr 
• Helsetjenestens konkurranseevne må styrkes for å attrahere mer industri initiert klinisk utprøvning og forskning til Norge
• Helsetjenestens anskaffelser må benyttes som strategisk verktøy for å understøtte helsetjenestens mål og de endringene ledelsen vurderer som nødvendige for å nå målene

Mindre til drift og mer til teknologi-investeringer 

Melanor støtter regjeringen i at ressursveksten må vris til investeringer i teknologi og kompetanse som kan redusere fremtidig arbeidskraftbehov.

- Dette er gode signaler fra Regjeringen. Det er varierende hvor oppdatert utstyrspark helseregionene har på medisinsk teknisk utstyr. En del helseforetak har gammelt utstyr som ikke er kompatibelt med nye løsninger, som er dyrt å drifte og vedlikeholde, og spiser uforholdsmessig mye av «potten» som kunne vært brukt til investeringer for fremtiden. Det må derfor gis klare signaler om behovet for en kraftsamling for utskifting av medisinteknisk utstyr, sier Jan Ivar Ingebrigtsen.

Helseapper 

- Melanor mener også at det nå er behov for å ta stilling til hvordan helsetjenesten skal forholde seg til den stadig voksende mengden helseapper og data samlet via personlig måleutstyr som for eksempel smarttelefoner, klokker og pulsmålere. 

-Så lenge utstyret som har samlet og prosessert data ikke er klassifisert som medisinsk utstyr, bør man være tilbakeholden med å bruke dette som beslutningsstøtte i medisinsk faglig sammenheng. Helsetjenesten bør imidlertid vurdere om data samlet inn med via helseapper og lignende gir grunnlag for videre undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte informasjon, sier Ingebrigtsen.