Prisbesettelsen rammer oss alle

Kronikken ble først publisert i Dagens medisin 27. oktober.

HVERT ÅR KJØPER det offentlige medisinsk utstyr, transporttjenester, kulepenner, søppeltømming og en myriade av andre varer og tjenester for smått utrolige 500 milliarder kroner. Hundrevis av norske selskaper er avhengig av omtrent 3000 offentlige oppdragsgivere og hele bransjer eksisterer nesten utelukkende på grunn av ulike behov i AS Norge.

Den medisinske utstyrsbransjen er en slik. Vi lever i all hovedsak av å levere produkter, tjenester og løsninger til den offentlige helse- og omsorgssektoren. Uten offentlige anskaffelser, ingen medisinsk utstyrsbransje. Men uten oss, ei heller en effektivt og trygg helsetjeneste. Uten oss ingen krykker, ingen kunstige hofter, rullestoler, høreapparater eller pacemakere.

SKJEV MAKTFORDELING. Vi lever i en symbiose – med skjev maktfordeling. Pengene sitter i offentlig sektor og kundene har, som vi alle vet, alltid rett.

Bortsett fra når de tar feil. Som dessverre skjer altfor ofte i offentlig sektor. Årsak: For svak kompetanse hos innkjøperne og et misforstått fokus på pris.

Det er lett å forstå at innkjøpere i offentlig sektor er opptatt av pris. Skal vi ha et fungerende velferdssamfunn, må viljen til å betale skatt, holdes ved like. Da kan ikke pengene i nasjonens lommebok sitte løst.

FREMMER IKKE INNOVASJON. Samtidig handler offentlige anskaffelser om mer enn pris. Viktige samfunnsoppgaver skal løses og store utfordringer bekjempes. Gjort på riktig måte kan offentlige anskaffelser være et viktig virkemiddel for store oppgaver, som kampen mot klimaendringer, fremtidens skoler, effektiviseringen av transportsektoren og kvalitetsheving og innovasjon i helse- og omsorgssektoren. For å nevne noe. Men da må offentlige innkjøpere bli mer bevisst på at gårsdagens løsninger ikke holder mål i møtet med morgendagens utfordringer. Morgendagens løsninger ramler imidlertid ikke inn i markedet av seg selv. De må utvikles, testes og bli satt i produksjon.

Utvikling og innovasjon koster tid og ressurser. Et ensidig fokus på pris i offentlige innkjøp er derfor kortsiktig, og til tider direkte skadelig, for nyskaping. Innovasjon knebles fordi pris blir det viktigste, og tidvis eneste, kriterium i offentlige anskaffelser. På kort sikt sparer samfunnet noen kroner, men på lang sikt taper vi alle fordi vi får dårligere produkter, dårligere service og dårligere tjenester.

SMARTERE INNKJØP. I stortingsmeldingen «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser» forsøker regjeringen heldigvis å ta tak noen av utfordringene – og løfte opp og bære frem mulighetene som ligger i aktiv bruk av innkjøpsfunksjonen. I Helsenæringsmeldingen peker regjeringen på betydningen av samarbeid mellom helsenæringen og det offentlige: Hvor gevinsten skal være bedre tilbud til pasientene, en mer effektiv og bærekraftig helsetjeneste og fremvekst av en kunnskapsrik næring som bidrar med lønnsomme arbeidsplasser.

Vi som jobber med medisinsk utstyr, har ventet lenge på disse meldingene. Vi trenger styring av offentlige investeringer og innkjøp slik at milliardbeløpene både sikrer bedre helsetjenester og legger til rette for en helsenæring som kan bli et nytt, norsk industrieventyr. Det er bred enighet om at fremtidens helse- og omsorgsutfordringer må løses smartere, og at nøkkelen ligger i tjenesteinnovasjon og smartere produkter.

RÅD OM PROFESJONALISERING. På vegne av 150 medlemsbedrifter med 3000 ansatte i den medisinske utstyrsindustrien, gir vi i bransjeorganisasjonen Melanor regjeringen følgende råd i det videre arbeidet med å profesjonalisere offentlige innkjøpsordninger:

• Riv siloene! Innkjøpsavdelinger som fremdeles blir målt på pris og budsjetter, må kobles tettere til ledelse og fag. Anskaffelser må forankres, og aktivt understøtte, virksomhetens overordnede mål og de faglige målene som skal nås.
• Styrk kompetansen! Ledere i offentlige virksomheter må få bedre opplæring i hvordan innkjøpsfunksjonen kan brukes aktivt for å nå overordnede mål og ønsket utvikling.
• Del opp! Samordning av innkjøpene kan være bra, men vær oppmerksom på risikoene. Store anskaffelser kan gi monopolisering. Små eller mellomstore leverandører kan bli stående utenfor markedet i flere år. Da strupes innovasjonsarbeidet og konkurransen i markedet svekkes. «Del opp eller begrunn»-prinsippet bør følges.

HJERTESUKK. Et lite hjertesukk til slutt: Offentlige innkjøpere, og deres ledere, må ta til seg at det er dyktige fagfolk i privat sektor som utvikler nye tjenester og forbedrer produkter.

Dersom AS Norge også fremover insisterer på at pris er viktigere enn kvalitet, må privat sektor nødvendigvis strupe arbeidet med forskning og utvikling.

Det taper vi alle på.