Norge trenger en rehabiliteringsreform

Innlegget fortsetter som følger:
WHO har etablert rehabilitering som en av sine satsingsområder framover, i visshet om at stadig flere vil ha behov for rehabilitering. Det anerkjente tidsskriftet Lancet publiserte høsten 2020, en studie om globale estimater for behovet for rehabilitering basert på «The global burden of disease study 2019».

I denne artikkelen konkluderes det med at personer som vil ha behov og nytte av rehabilitering har økt med 63 prosent siden 1990.

I Norge forventer vi også at flere vil trenge rehabilitering framover fordi:
• vi redder flere hardt skadde etter alvorlige skader og ulykker
• vi redder flere etter alvorlige sykdommer som kreft, hjerneslag og hjerte og lungesykdom
• stadig flere med rehabiliteringsbehov har dobbel- og trippeldiagnoser, ofte knyttet til rus og psykiske lidelser
• vi lever lengre, og det blir flere eldre i samfunnet
• eldre lever mer aktive liv og blir oftere utsatt for skader og ulykker
• vi har høyere forventninger til rehabiliteringstilbudet og eget funksjonsnivå
• vi opplever en rivende utvikling i rehabiliteringsfeltet som gjelder diagnostikk, intervensjoner, medisinsk teknologi og digitalisering
• vi opplever pandemier som skaper store behov for rehabilitering

Dette faller sammen med at det blir knapphet på helsepersonell.

Vi har hørt løftene fra varierende regjeringer gjennom mange år. Derfor knyttet det seg store forventninger til regjeringens «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering» som er gjennomført i 2017-2019. Planen er nå evaluert av konsulentselskapet KPMG, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Konklusjonen i evalueringen er den samme som vi har trukket: Det må «utarbeides og vedtas en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering» og videre; «Opptrappingsplanen er i bunn og grunn en tilskuddsordning, og ikke en endringsplan med konkrete eller tallfestede mål.

Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet er et komplekst tjenesteområde hvor 356 kommuner har forskjellig tilnærming og metoder og hvor det er et bredt spekter av aktører».

Dersom rehabiliteringsfeltet ikke gis et løft, kan det bety at den enkelte med behov for rehabilitering ikke vil lykkes i å forbedre sitt funksjonsnivå og mestre sitt hverdagsliv på best mulig måte. Risikoen for vedvarende uhelse er stor. Muligheten til å delta i samfunnet tilsvarende liten. Det gagner verken den enkelte eller samfunnet ellers.

Helseregnskapet til SSB viser at det årlig brukes i overkant av 7 milliarder kroner på såkalt spesialisert rehabilitering i Norge. I 2020 ga arbeidsgiverorganisasjonen Spekter i oppdrag til Oslo Economics å se på den økonomiske nytten rehabilitering representerer. Konklusjonen er at samfunnsgevinstene er store, selv om kostnadene til rehabilitering er høye.

Dette er bakgrunnen for at vi nå står sammen bak dokumentet «Norge trenger en rehabiliteringsreform» som nylig er lansert.

Reformen må inkludere følgende:

• Tydelig organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer, inkludert rehabiliteringstilbudet til barn og unge og til personer med samtidige psykiske helseutfordringer og/eller ruslidelser
• Rehabilitering må integreres i hele pasientforløpet
• Et kompetanseløft innen fagfeltet fysikalsk medisin og rehabilitering, og sterke fagmiljøer med kompetanse innen digitalisering og teknologi
• Styrking av samhandlingen mellom den enkelte og tjenestetilbudet
• Inkludering av pårørendeperspektivet
• Styringsdata som gir nødvendig kunnskap om effekt og kvalitet
• Forskning på rehabilitering i hele pasientforløpet
• Finansiering må stimulere ønsket utvikling

På denne måten sørger vi for best mulig helse for flest mulig, som igjen fører til at flere får delta i samfunnet, og for et samfunn som ikke setter folk på sidelinjen. Vi er klare til å bidra.