«De aller fleste tilfellene av kjøp av tiltak og tjenester i barnevernet bidrar til økt effektivitet og bedre tilbud, og private leverandørene utfyller det offentlige barnevernet med kompetanse, fleksibilitet og differensiert tilbud.» Det konkluderer en ny rapport som Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.
— Rapporten er god og nyansert og gir samlet sett en god beskrivelse av et svært komplekst velferdsområde når det gjelder private leverandører, sier anskaffelsesdirektør i Bufdir, Magnus Simeou Askim i en pressemelding. Han opplyser at det har vært mye oppmerksomhet i media den siste tiden om private aktører og deres muligheter til å tjene urimelig mye penger på statlige midler til barnevernsinstitusjoner.
— Denne rapportens funn finner ingen holdepunkter for at private aktører tjener urimelige mye på barnevernsinstitusjoner, sier Askim.
I rapporten heter det om profitt «Vi har ikke observert store muligheter for leverandørene å hente gevinster fra barnevernet via andre kanaler enn vanlig regnskapsmessig overskudd.»
Mellom to og fem prosent
Askim understreker at fortjeneste er gjenstand for forhandlinger både når det gjelder rammeavtalene og for hvert enkeltkjøp, og at fortjenesten for de aktuelle tjenestene gjerne ligger på rundt tre til fem prosent, noe som er vanlig for denne type kjøp.
Og han legger til: — Vi er glade for at denne rapporten ikke gir grunnlag for å mistenke at de private har uforholdsmessig stor fortjeneste utenfor offentlig innsikt og kontroll. Det er viktig at det offentlige forvalter felles ressurser på en hensiktsmessig måte. Rapporten er tydelig på at de ikke har kontrollert dette 100 prosent og at det kan være vanskelig å ettergå. Vi følger opp leverandørenes prissetting og tjenestenes kostnad tett, og er rimelig trygge på at vi har god kontroll, sier Askim.
Godt organiserte kjøp
I rapporten slås det fast at selve gjennomføringen av enkeltkjøp virker relativt godt organisert. Bufdir har tydelige rutiner på at Bufetat skal forespørre minst tre leverandører, og at det skal innhentes detaljerte prismatriser som grunnlag for forhandlinger. Videre viser rapporten at Bufetat har god innsikt i kostnadsnivået for enkeltkomponentene ved både leveranse av fosterhjemstiltak og institusjonstiltak.
«Denne organiseringen gjør etaten i god stand til å hindre at leverandørene kan hente ut uforholdsmessig høye overskudd fra det enkelte tiltak», heter det i rapporten.
Oslo Economics påpeker samtidig at det er forbedringspunkter i måten Bufetat gjennomfører innkjøp på, men slår også fast at innkjøpene er styrket de siste årene og har fokus på ytterliggere forbedring.
— Jeg er svært fornøyd med at rapporten viser at det i vår organisasjon gjøres mye godt arbeid med oppfølgingen av private kjøp og private plasseringer, og at vår kjøpermakt blir brukt godt. Vi vil lese rapporten nøye og bruke denne i vårt utviklingsarbeid for å styrke styringen av privat leverte tjenester, sier Askim.
Rapporten peker konkret på forbedringspotensial for avtaleformer og ordninger for kjøps- og leveransegarantier.
— Dette er utfordringer vi er godt kjent med. Et utviklingsarbeid er allerede i gang. Vi skal øke fleksibiliteten i avtalene, samtidig som vi ikke kan underkjenne markedets behov for en noe balansert risikofordeling. Derfor må vi også se på garantiordningene, sier Askim.
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.