Regjeringen lanserte 19. mars en ny veileder som skal klargjøre reglene for tilstrekkelig bemanning i barnehagene.
NHO Geneo mener veilederen trolig har gode hensikter, men at den undergraver ledelsen i barnehagene. Det er styrerne som hver dag har ansvar for å vurdere bemanningen og sørge for at den er tilstrekkelig og forsvarlig.
- Å innføre en form for tilstandsrapportering og varsling fra ansatte, utover det som alt skjer i det daglige, er unødvendig og vil bidra til økt uro rundt bemanning, merarbeid for styreren og pulverisering av lederrollen, sier Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo.
- Hensynet til barna må stå i sentrum
Styrere i norske barnehager - private som kommunale - gjør hver dag en vurdering rundt behov for å leie inn vikarer ved sykdom. Der det er snakk om fravær av en viss varighet eller i en bestemt situasjon, er det opplagt å hente inn vikar, dersom det er vikarer tilgjengelige og dersom det finnes penger til det i budsjettene.
- Hensynet til barna må stå i sentrum også når det gjelder å hente inn vikarer. Å få en ny voksen inn i rollen er noe som spiser av arbeidstiden til andre og kan skape uro rundt dem barnehagen er til for; barna. Det er styreren og styreren alene som er den som skal være ansvarlig for å ta en slik beslutning, sier Sølsnæs.
- Tilgangen på vikarer påvirkes naturligvis av arbeidsmarkedet. Det er mangel på arbeidskraft i mange sektorer. Dette er forhold som ikke en veileder som denne kan overstyre. Det er politikere som Kari Nessa Nordtun som er ansvarlig for at mange kommuner kutter i barnehagetilbudet. Dette skjer både gjennom allerede reduserte åpningstider mange steder, og tilsvarende kutt i budsjettene som skal gå til vikarer. Ønsker statsråden en endring, kan hun sørge for mindre kostnadsskapende pålegg som denne veilederen, og gjennom å styrke barnehageøkonomien, sier Sølsnæs.
- To-partssamarbeid
Sølsnæs påpeker at dersom man skal lykkes med implementering av en veileder er det viktig å ha et tett partssamarbeid. I dette tilfellet ble veilederen kun lansert sammen med fagbevegelse, ikke arbeidsgiversiden.
- Dette er ikke et godt utgangspunkt for en veileder med forankring i bransjen, tvert imot er dette nok et eksempel på at regjeringen praktiserer et to-partssamarbeid og ikke et tre-partssamarbeid i barnehagepolitikken, sier Sølsnæs.