Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo.
I november 2024 var et bredt flertall av partier på Stortinget enige om å forhandle videre om et nytt barnehageforlik. Fire måneder senere er det fortsatt taust fra regjeringen. NHO Geneo krever svar fra kunnskapsministeren.
- Det har vært en seigpining av private barnehager mange år, men siden 2022 har rammevilkårene for private barnehager blitt radikalt forverret. Hvis regjeringen, og øvrige partier som forhandler, må bransjen få en avklaring snarest. Hvis ikke bør politikerne i det minste være ærlige nok overfor foreldre til å si at de ikke lenger prioriterer full barnehagedekning over hele landet, sier Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo (landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst).
Det har gått fire måneder siden partiene på stortinget fant sammen om et nytt forlik som skulle sikre styring og finansiering av barnehagebransjen.
- Barnehageforliket fra 2003 sikret i sin tid full barnehagedekning på rekordtid. Likebehandlingsprinsippet har vært selve kjernen av barnehagereformen. Dersom partiene vil sikre full barnehagedekning også i fremtiden, må dette legge til grunn også for et nytt barnehageforlik, sier Sølsnæs.
- Vi står i en situasjon der kommuneøkonomien er under press, og mange kommuner sliter med å få budsjettene til å gå opp. En rapport fra Agenda Kaupang (2024), viser at kommunale barnehager koster oss seks milliarder kroner ekstra mer å drifte hvert år. Gjennom å sikre likebehandling mellom private og kommunale kan man styrke økonomien til hele sektoren, sikre arbeidsplasser, barnehageplasser og fortsatt full barnehagedekning. I stedet fortsetter man å bruke mer penger på kommunale barnehager enn private barnehager, samtidig som private barnehager får kutt. Det er ingen økonomisk logikk, og total mangel på styring, legger han til.
Nå krever bransjedirektøren svar fra kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun (Ap).
- Kunnskapsministeren har vært fraværende i debatten om barnehagebransjen. Kommunene, bransjen, foreldre og barn fortjener en avklaring. Regjeringens forslag til statsbudsjett viser at driftsmarginene i barnehagene i 2022 var på 1,1 prosent. Halvparten av barnehagene gikk i 2023 med underskudd. Private barnehager drifter halvparten av Norges barnehager. Det sier seg selv at full barnehagedekning er i ferd med å ryke dersom det ikke tas politisk grep, sier Sølsnæs.
