Rikslønnsnemda har talt: Delvis seier til NHO Geneo om BPA-overenskomsten

Publisert

Sigurd Løkholm, fungerende juridisk direktør i NHO Geneo.

NHO Geneo har vunnet frem på at BPA-overenskomsten ikke er en blåkopi av Virke-avtalen, men nemda fastsetter et lønnstillegg i år på linje med det som er i den andre avtalen.

Det ble 4. oktober 2024 bestemt at BPA-streiken skulle avsluttes med tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda har nå avgjort saken.

Under behandlingen i Rikslønnsnemnda hevdet LO/Fagforbundet at beslutningen om innføring av tvungen lønnsnemnd var ulovlig, da de mener det ikke forelå fare for liv og helse. Videre hevdet organisasjonen at NHO Geneos BPA-avtale (595) ikke er en selvstendig avtale, men at den er fast knyttet til Virkes BPA-avtale. Dette er begge påstander som Fagforbundet ikke får medhold i hos Rikslønnsmeda.

- Et kompromiss

NHO Geneo argumenterte overfor lønnsmeda at lønnsoppgjøret må være en rimelig fordeling mellom sentrale og lokale tillegg. Dette får ikke NHO Geneo medhold i, da nemda fastsetter et lønnstillegg på linje med det som ble avtale i Virke-avtalen.

Rikslønnsmeda begrunner avgjørelsen med at det var en svak regulering av 595-avtalen under mellomoppgjøret i 2023.

- Vi tar Rikslønnsmedas avgjørelse til etterretning. Dette er langt på vei et kompromiss mellom partene. Vi har vært opptatt av at BPA-overenskomsten til NHO Geneo ikke er, og heller ikke skal være, en kopi av Virke-avtalen. Det er vi fornøyd med at vi har fått gjennomslag for, sier Sigurd Løkholm, fungerende juridisk direktør i NHO Geneo.

- Likevel har nemda konkludert med at de sentrale tilleggene i realiteten skal fylle opp hele frontfagets ramme. Dette blir svært vanskelig for bedriftene, som allerede er i en tøff økonomisk situasjon. Bedriftene skal i utgangspunktet ha en pott til lokale forhandlinger, slik at hver enkelt virksomhet kan ta hensyn til egen lønnsevne. Med dette resultatet vil handlingsrommet i lønnsforhandlingene til virksomhetene kraftig reduseres, sier Løkholm.

For virksomhetene som helhet, er Rikslønnsnemndas avgjørelse beregnet til å gi en gjennomsnittlig lønnsøkning på tillegg på cirka 5 prosent. For noen virksomheter vil de nye satsene innebære høyere lønnsøkning enn dette.

Dette er konklusjonen til lønnsmeda

Rikslønnsnemnda har fastsatt at det skal gis et tillegg på kr 11,50 pr time (kr 12,15 for de med 35,5 t/uke).

De nye minstelønnssatsene (fra 4. oktober 2024) er:

  • 206,38 pr time (37,5 t/u)
  • 218,01 pr time (35,5 t/u)
  • På årsbasis utgjør tillegget kr 22 425.

Rikslønnsnemnda har fastsatt en ny lønnsmatrise skal innføres med virkning fra 1. januar 2025:

Ansiennitet

0 år

3 år

6 år

9 år

Timelønn kr 37,5 t/u

206,38

211,51

219,20

226,89

Timelønn kr 35,5 t/u

218,01

223,42

231,55

239,69

Årslønn kr

402 441

412 441

427 441

442 441

Tillegg skal ikke gis til ansatte som har sluttet i virksomheten før 14. februar 2025.

Alle medlemsbedrifter som er bundet av avtalen vil bli kalt inn til et medlemswebinar i uke 8.

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Registrer din e-post her: