Helse- og velferdsbransjen samlet nylig medlemmene til et webinar med Kari Rolfsjord, seniorøkonom i Menon Economics. Der delte hun innsikt fra sin masteroppgave om Fritt behandlingsvalg.
Masteroppgaven til Kari Rolfsjord "Politiske og institusjonelle rammevilkår for private leverandører av tjenester innen psykiatri og rus" gir innsikt i hvordan ulike rammevilkår har påvirket private aktører og pasienttilbudet etter avviklingen av fritt behandlingsvalg.
I 2015 innførte Solberg-regjeringen fritt behandlingsvalg for å gi pasienter større valgfrihet og redusere ventetider i spesialisthelsetjenesten. I 2023 ble ordningen avviklet av Støre-regjeringen, noe som har skapt store endringer i sektoren.
Kari Rolfsjord har gjennom sin masteroppgave undersøkt hvilke tilbud som ble etablert, hvordan aktørene har opplevd rammevilkårene, og hvilke konsekvenser avviklingen har fått for pasientene.
Mange institusjoner måtte stenge etter avviklingen
En av de tydeligste konsekvensene av avviklingen, ifølge Rolfsjord, er at mange private institusjoner har måttet legge ned driften.
– Omtrent halvparten av de private aktørene som var en del av ordningen har enten gått konkurs eller omstilt seg til avtaler med kommunene, sa Rolfsjord.
Hun påpeker at flere av disse institusjonene tilbød et unikt behandlingstilbud som ikke nødvendigvis er ivaretatt i dagens system.
Private aktører med sterk faglig motivasjon
En av hovedfunnene i Rolfsjords undersøkelse er at mange private aktører etablerte seg i fritt behandlingsvalg-ordningen med en klar visjon om å tilby et mer helhetlig behandlingstilbud til pasientene.
– Det var et genuint ønske om å tilføre noe nytt, sa hun.
– Mange av aktørene har lang erfaring fra det offentlige og så behovet for en mer fleksibel tilnærming til pasientene.
Flere aktører opplevde at pasientene de behandlet ofte hadde komplekse lidelser som krysset mellom rus, psykiatri og somatiske utfordringer.
– De trenger en helhetlig tilnærming, og en diagnose eller et pakkeforløp er ikke alltid nok, forklarte Rolfsjord.
Stramme økonomiske rammer og utfordringer med henvisninger
Til tross for gode intensjoner og faglig engasjement, opplevde mange aktører at de opererte under krevende økonomiske rammebetingelser.
– Rammene var trange, og flere uttrykte at de så det som nødvendig med tydeligere tilsyn for å få bort useriøse aktører, sa Rolfsjord.
En av de største utfordringene som kom frem i undersøkelsen var tilgangen til pasienter.
– Henvisningssystemet fungerte som en portvakt, der helseforetakene hadde incentiver til å beholde pasientene i eget tilbud for å sikre sin økonomiske stabilitet. Dette gjorde det vanskelig for pasienter å velge de private aktørene selv om de ønsket det, forklarte hun.
Avviklingen
Etter at fritt behandlingsvalg ble avviklet, har mange av institusjonene enten gått konkurs eller omstilt seg til avtaler med kommunene.
– Det interessante er at pasientene fortsatt får behandling, men gjennom andre finansieringsmodeller. Mange av de samme pasientene som før fikk spesialisthelsetjenester, blir nå ivaretatt gjennom kommunale avtaler, sa Rolfsjord.
Hun understreker at helsefeltet er i stadig endring, og at det er viktig å se på hvordan private aktører kan bidra til et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud.
– Spørsmålet er ikke om vi skal ha private aktører, men hvordan vi best kan bruke dem som et supplement til det offentlige, slo hun fast.
– Dette er sårbare pasientgrupper som fortjener det beste tilbudet vi kan gi dem
Masteroppgaven gir verdifull innsikt i hvordan helsepolitikk og institusjonelle rammevilkår påvirker pasienttilbudet. Foredraget viste tydelig at avviklingen av fritt behandlingsvalg har fått store konsekvenser.
– Mange institusjoner måtte stenge, og for pasientene betyr det færre valgmuligheter og potensielt lengre ventetider. Dette er sårbare pasientgrupper som fortjener det beste tilbudet vi kan gi dem, avsluttet Rolfsjord.
