Madeleine Engen, kjent som @kvinnelegen, gründer av og fagansvarlig for gynekologi ved CMedical Kvinnehelse. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Kvinners helse har lenge vært nedprioritert, og konsekvensene er alvorlige. Kun 1 % av verdens helseforskning går til kvinnespesifikke lidelser, noe som fører til feilbehandling, lange ventetider og en urettferdig helsesituasjon.
Madeleine Engen, kjent som @kvinnelegen, gründer av og fagansvarlig for gynekologi ved CMedical Kvinnehelse, mener at dette er et samfunnsproblem som haster å løse og er tydelig på at det er på høy tid at det tas på alvor.
I forbindelse med den internasjonale kvinnedagen 8. mars, arrangerte NHO Geneo arrangementet Kvinnehelse – et nøkkelverktøy for likestilling og økonomisk vekst på Næringslivets Hus. Under arrangementet la Engen frem skremmende statistikk:
– Det er vanvittig hvor mye som rammer oss, sier Engen.
– Kvinners helse har i lang tid blitt neglisjert, og det koster oss dyrt. Vi lever 25 % av livet vårt sykere enn menn, og dette er ikke en tilfeldighet, det er resultatet av et system som ikke tar våre behov på alvor.
Engen trekker frem overgangsalder som et område der kvinner ofte blir misforstått og feilbehandlet. Mange kvinner opplever symptomer som søvnproblemer, hjernetåke, uro og smerter, men får ofte feil diagnose og behandling.
– Vi ser stadig at kvinner med overgangsplager får antidepressiva i stedet for riktig hormonbehandling. Det er en skandale, sier Engen.
Store økonomiske konsekvenser
Mangelen på forskning og behandlingstilbud har ikke bare helsemessige konsekvenser – det har også store økonomiske ringvirkninger. Ifølge internasjonale rapporter koster PMS alene verdensøkonomien 300 milliarder kroner årlig. Tidlig overgangsalder kan føre til økt sykelighet, lavere arbeidskapasitet og økt uførhet.
– Vi snakker om enorme summer som kunne vært spart hvis vi investerte i kvinnehelse, sier Engen.
– For hver krone investert i gynekologiske tjenester, får samfunnet en ellevill avkastning.
Pasienthistorier som bevis
Engen deler flere sterke pasienthistorier for å illustrere de reelle konsekvensene av det sviktende systemet. En av dem handler om en kvinne i lederstilling som i flere år har slitt med søvnproblemer, uro og hjernetåke. Fastlegen tolket symptomene som angst og skrev ut antidepressiva.
Først etter at hun kom til CMedical Kvinnehelse fikk hun riktig diagnose og behandling.
– Symptomene hennes skyldtes overgangsalder, men fordi vi har så lav kompetanse på kvinnehelse, ble hun feildiagnostisert og sykmeldt i stedet for å få den hjelpen hun trengte, sier Engen.
En annen pasienthistorie handler om en kvinne med alvorlig underlivsprolaps som ble avvist av både fastlege og gynekologer før hun til slutt fikk riktig hjelp.
– Det er sjokkerende at vi i 2024 fortsatt ber kvinner om å "leve med det", slår Engen fast.
Stor interesse fra publikum under Engens innlegg. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Kvinnehelse er folkehelse
Engen er tydelig på at kvinnehelse må løftes høyere opp på den politiske dagsordenen. Hun mener løsningen ligger i bedre forskning, mer oppdatert undervisning av helsepersonell, og økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
– Vi må brette opp ermene. Arbeidsgivere, politikere og investorer må forstå at dette ikke bare handler om enkeltindivider – det handler om hele samfunnet. Kvinnehelse er folkehelse, og hvis vi ikke tar grep nå, vil vi betale prisen i fremtiden, avsluttet hun.
