Kvinnehelse i arbeidslivet: – Det er et samfunnsansvar

Kvinner utgjør en stor del av arbeidsstyrken, men manglende tilrettelegging for deres helseutfordringer fører til unødvendig sykefravær og lavere livskvalitet.

Statistikken er tydelig: Kvinner har nesten dobbelt så høyt sykefravær som menn, og en stor del av dette skyldes biologiske og hormonelle faktorer som menstruasjon, graviditet og overgangsalder. Likevel er det få tiltak på plass for å tilrettelegge arbeidsplasser for disse realitetene.

Under en panelsamtale på NHO Geneos arrangement Kvinnehelse – et nøkkelverktøy for likestilling og økonomisk vekst, i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen 8. mars, delte Anita Patel Jusnes, Head of Patient Journey Engagement i Roche, Line Bye, styrer i Montessori Solsikken, Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF, og Anniken Strid, daglig leder i Salts Healthcare, konkrete løsninger og tiltak for å gjøre arbeidslivet mer inkluderende.

– Vi skal ha mye større fleksibilitet på arbeidsplassene, særlig i kvinnedominerte yrker, sa Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF.

For mange kvinner kan utfordringer som sterke menstruasjonssmerter eller overgangsalder føre til nedsatt arbeidsevne. Likevel opplever mange at det ikke er akseptabelt å være åpen om dette på jobb.

– En tidel av alle kvinner har så sterke mensensmerter at de kaster opp eller får migrene og har det ordentlig vondt. Likevel tier mange om det, fordi de føler det er flaut, fortalte Schjelderup.

Behov for tilrettelegging

I Storbritannia har over 600 arbeidsplasser innført menopausevennlige tiltak, men i Norge er vi langt bak. Under panelsamtalen ble det foreslått å innføre lignende tiltak, slik som fleksible arbeidstider, hjemmekontor ved behov og lavterskel helsetilbud for kvinner.

– To tredjedeler av kvinner rammes av moderate til alvorlige plager i menopausefasen. Likevel er nesten ingen arbeidsplasser tilrettelagt for det, påpekte Schjelderup.

Det ble også diskutert hvordan små justeringer kan bidra til å redusere sykefravær blant gravide kvinner.

– Gravide står for en tredjedel av alt sykefraværet blant kvinner mellom 20 og 40 år. Små justeringer på arbeidsplassen kunne hjulpet dem til å stå i jobb lenger.

Manglende forskning på kvinnehelse

En av de største utfordringene er mangelen på forskning og kunnskap. De fleste medisinske studier er fremdeles basert på menn, noe som fører til at kvinner får feilbehandling og mangelfulle helsetilbud.

– Det er for lite forskning på kvinnehelse. Veldig mange av studiene våre er basert på menn, og dosering av medisiner er tilpasset menn, sa Anniken Strid, daglig leder i Salts Healthcare.

Når det kuttes i det offentlige helsevesenet, er det ofte kvinnehelsetilbudene som først rammes.

– Når det kuttes i det offentlige og helsetjenesten, kuttes det først i kvinnehelsetilbudene. Det går ikke an, dette må vi snu på! slo Schjelderup fast.

Løsningene finnes – men vi må handle nå

Det ble avsluttet med en klar oppfordring til ledere, politikere og arbeidsgivere: Tilrettelegging for kvinnehelse er ikke bare en investering i kvinners velvære – det er en investering i samfunnet.

– God ledelse er et prinsipp, og det gjelder her også. Vi har latt dette gå for langt, og nå er det tid for å ta skikkelig tak sammen, understreket Anita Patel Jusnes, Head of Patient Journey Engagement i Roche.

Paneldeltakerne var enig i at vi trenger offentlig-privat samarbeid for å sikre bedre arbeidsforhold for kvinner.

– Vi må brette opp ermene og sørge for at kvinnehelse blir en integrert del av arbeidslivet. Kvinnehelse er folkehelse, og det er på tide å ta det på alvor, sa Line Bye, styrer i Montessori Solsikken.