Kiropraktorkutt: – Et usosialt kutt som rammer de svakeste

Publisert

Under høringen i Stortingets helse- og omsorgskomité om forslaget om å avvikle folketrygdens dekning av utgifter til kiropraktorordningen advarte Reidar Holst Christensen om at forslaget vil ramme pasienter hardt og øke sykefraværet.

Tirsdag 28. januar var det høring i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget om regjeringens forslag om å avvikle folketrygdens dekning av utgifter til kiropraktorordningen.

I forslag til statsbudsjett for 2025 foreslår Regjeringen å oppheve folketrygdlovens § 5-9, som gir støtte til kiropraktorbehandling.

NHO Geneo advarer mot konsekvensene av dette kuttet, som vil ramme pasienter med muskel- og skjelettplager og øke presset på helsevesenet. Ifølge NAV er muskel- og skjelettplager den vanligste årsaken til sykefravær i Norge og utgjør over 32,7 prosent av alt legemeldt sykefravær.

Alvorlige konsekvenser for pasienter og arbeidsliv

Kiropraktorer behandler årlig rundt 400.000 pasienter i Norge, og mange av disse opplever smerter som direkte påvirker deres evne til å være i arbeid.

– Når muskel- og skjelettplager står for 32,7 prosent av alt legemeldt sykefravær i Norge, er det uforsvarlig at regjeringen ønsker å avvikle kiropraktorstøtten. Tidlig og riktig behandling kan forhindre kroniske plager og redusere sykefraværet, påpekte Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo, til Stortingets helse- og omsorgskomité.

Kiropraktorer har primærhelseautorisasjon, som betyr at pasienter kan oppsøke dem direkte uten henvisning fra fastlege. De kan utrede, behandle og henvise videre, noe som avlaster fastlegeordningen og sikrer rask hjelp til pasienter.

– Kiropraktorer avlaster både fastleger og helsetjenesten generelt ved å ta seg av pasienter med muskel- og skjelettplager. Dette bidrar til redusert ventetid og en mer effektiv helsetjeneste, sa Holst Christensen.

Et usosialt kutt som rammer de svakeste

Refusjonen for kiropraktorbehandling utgjør rundt 141 millioner årlig, en liten andel av de totale helsekostnadene – som ifølge SSB lå på rundt 453 milliarder kroner i 2022 – men en avgjørende støtte for pasientene.

Regjeringens forslag vil spesielt ramme grupper med lav inntekt, kvinner og eldre, som allerede har begrenset tilgang til helsetjenester.

– Flere vil avstå fra behandling på grunn av økonomiske barrierer, noe som forsterker helseulikheter, sa Holst Christensen.

Tap av viktig helsedata

Regjeringen har vektlagt behovet for mer helsedata, men ved å fjerne refusjonsordningen mister man verdifull innsikt fra en hel profesjon. Ifølge Folkehelseinstituttet forventes muskel- og skjelettlidelser å øke med nesten 30 prosent innen 2050.

Registerdata fra HELFO og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er essensielle for forskning og utvikling av effektive helsetjenester.

– Avviklingen vil føre til at data fra kiropraktorer forsvinner, noe som svekker grunnlaget for forskning og kunnskapsbasert utvikling av helsetjenester, advarte Holst Christensen.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Fjerningen av refusjonsordningen kan føre til lengre sykefravær, økt press på fastlegene og svekket arbeidskapasitet. På lang sikt kan dette koste samfunnet langt mer enn den sparte utgiften på 141 millioner kroner.

– Dette tiltaket kan på lang sikt øke samfunnsøkonomiske kostnader og redusere produktiviteten, påpekte Holst Christensen.

Les NHO Geneos høringssvar her.

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Registrer din e-post her: