Innovasjon og kvalitet i eldreomsorgen: – Vi må lære av de som får dette til

Publisert

Fra venstre: Karita Bekkemellem, Gunn Seigerud, Eivind Seigerud, May-Kjersti Seigerud Faafeng, Lasse Juliussen, Anne-Hilde Seigerud, Torbjørn Furulund og Martin Langaas. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.

NHO Geneo besøkte nylig et sykehjem med en helt spesiell tilnærming til omsorg og drift, Fagertun Trygt og Trivelig på Jaren i Gran kommune.

Fagertun Trygt og Trivelig er en liten privateid heldøgns omsorgsinstitusjon og en familiebedrift. De er en sentral aktør innen privat omsorg, og skiller seg ut ved å ha en modell der ansatte har frihet til å påvirke sin egen arbeidshverdag. Dette, kombinert med innovative løsninger for pasientsikkerhet og en høy bemanningsfaktor, gjør at sykehjemmet kan tilby individuelt tilpasset omsorg.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, Torbjørn Furulund, bransjedirektør i Helse og velferd, og Martin Langaas, fagdirektør i Helse og velferd, tok turen opp til Fagertun Trygt og Trivelig for å lære om hvordan de kombinerer fleksibilitet, kvalitet og økonomisk bærekraft.

– Vi er ikke et vanlig sykehjem, sier Gunn Seigerud, institusjonsleder ved Fagertun Trygt og Trivelig.

Hun og mannen Eivind Seigerud, administrerende leder ved Fagertun Trygt og Trivelig, har drevet sykehjemmet sammen i flere tiår.

– Her møter du pasienter som kanskje ikke passer inn andre steder, og derfor må vi være fleksible. Det krever at vi hele tiden tilpasser oss og finner nye løsninger, forteller Gunn Seigerud.

Fagertun Trygt og Trivelig.

Omsorgsinstitusjonen er utstyrt med 38 rom, men antall beboere tilpasses deres individuelle omsorgsbehov. Per i dag bor det 30 pasienter på Fagertun Trygt og Trivelig, men noen trenger mer plass, slik at enkelte har flere rom.

Fagertun Trygt og Trivelig skiller seg ut fra andre institusjoner på flere områder, blant annet på grunn av deres brede kompetanse. De har ansatte med kompetanse innen APSD (atferds- og psykiske symptomer ved demens), psykiatri, vanlige sykehjemsplasser, skjerming, sterk skjerming og demensomsorg.

Pasientgruppen er også kanskje litt utenom det vanlige, sammenlignet med andre omsorgsinstitusjoner. Gjennomsnittsalderen på beboerne er 64 år, med et aldersspenn fra 40 til 97 år.

Fleksibel organisering skaper muligheter

En av de store fordelene med Fagertuns fleksible organisering er at de kan tilpasse tilbudet ut fra pasientenes behov. Dersom de har flere beboere med samme type utfordringer, kan de samles i spesialiserte avdelinger. Dette gjør det enklere å skape et best mulig omsorgsmiljø, samtidig som det gir mulighet til å ta inn nye pasienter ved behov.

– Vår styrke ligger i at vi kan tilpasse oss raskt. Hvis vi ser at vi har mange pasienter med demens i en periode, organiserer vi driften rundt det. Dersom vi får flere psykiatriske pasienter, tilpasser vi oss deretter, sier Lasse Juliussen, adm., drift og implementering ved Fagertun Trygt og Trivelig.

Fagertunskolen – en inngangsport til arbeidslivet

Et av de mest unike tiltakene ved Fagertun Trygt og Trivelig er Fagertunskolen, et opplæringsprogram som hjelper ungdommer inn i arbeidslivet.

Omsorgsinstitusjonen har lang erfaring med å ta inn unge mennesker, ofte fra videregående skole eller NAV-tiltak, og gir dem verdifull arbeidserfaring.

– Det er mange ungdommer som ikke har hatt sin første jobb før de kommer hit, forteller Anne-Hilde Seigerud, fagleder ved Fagertun Trygt og Trivelig.

– Gjennom Fagertunskolen lærer de ikke bare faglige ferdigheter, men også helt grunnleggende ting om arbeidslivet – som å møte opp i tide, samarbeide med kolleger og ta ansvar for oppgavene sine, sier May-Kjersti Seigerud Faafeng, assisterende institusjonsleder ved Fagertun Trygt og Trivelig.

Fagertun tilbyr praktisk opplæring i pleie- og omsorgsarbeid, renhold, kjøkkenarbeid og pasientkontakt. Ungdommene får delta i kurs i kommunikasjon og service, noe som gjør dem bedre rustet for både jobb i helsesektoren og andre yrker.

– Mange av våre tidligere vikarer har senere valgt å utdanne seg innen helse og kommer tilbake som fagarbeidere eller sykepleiere. Vi ser virkelig hvordan tidlig arbeidserfaring kan gjøre en forskjell, forteller de.

Lasse Juliussen viser Martin Langaas, Torbjørn Furulund og Karita Bekkemellem rundt på omsorgsinstitusjonen.

Bærekraftig drift

– Vi har bygd trygt og trivelig – helt privat, sier Eivind Seigerud.

– Vi har ikke fått noen subsidier, men har likevel klart å utvikle oss, blant annet gjennom investeringer i solceller og energieffektive løsninger, forteller han.

Bekkemellem er imponert over hvordan sykehjemmet kombinerer økonomisk bærekraft med høy kvalitet i omsorgen.

– Dette er et godt eksempel på hvordan privat sektor kan bidra til å utvikle omsorg, sier hun.

– Vi må lære av de som får dette til, og finne gode modeller for samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Fokus på innovasjon og verdighet

Fagertun har også iverksatt nye teknologiske løsninger for å sikre pasientenes verdighet og trygghet. De har implementert Nattugler, et intelligent overvåkingssystem som kun aktiveres ved spesifikke hendelser. Dette betyr at kameraene ikke viser bilder kontinuerlig, men reagerer på forhåndsdefinerte situasjoner som fall, lengre opphold på badet, høy lyd eller behov for planlagt tilsyn.

– For pasienter med demens eller andre utfordringer kan det være svært stressende å bli vekket av ukjente personer, forklarer Gunn Seigerud.

– Ved å bruke teknologi på riktig måte, kan vi både gi bedre omsorg og frigjøre ressurser.

Personvernet er strengt ivaretatt i bruken av Nattugler, noe som sikrer en trygg og verdig omsorg uten unødvendige forstyrrelser.

Rommet til en av beboerne.

En viktig stemme i debatten om offentlig-privat samarbeid

NHO Geneo og Helse og velferd besøkte Fagertun Trygt og Trivelig for å få innsikt i hvordan private aktører kan bidra til å utvikle fremtidens eldreomsorg. Besøket viste tydelig at en kombinasjon av fleksibilitet, kvalitet og bærekraftige økonomiske modeller kan skape gode resultater – både for pasienter, ansatte og samfunnet som helhet.

– Dette er en modell vi bør se nærmere på i den nasjonale debatten om helse- og omsorgstjenester, mener Bekkemellem.

– Vi må sørge for at pasienter og brukere får den beste omsorgen – uansett hvem som leverer den.

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Registrer din e-post her: