- Rammebetingelsene tilsier ikke «barnets beste»

Styrer i Lillelia gårsdbarnehage, Lene Johansen.
Flere barn får spesialpedagogisk hjelp enn før, men tilskuddene følger ikke behovet. Det skaper utfordringer for barnehagesektoren.
Styrer i Lillelia gårsdbarnehage, Lene Johansen.
Flere barn får spesialpedagogisk hjelp enn før, men tilskuddene følger ikke behovet. Det skaper utfordringer for barnehagesektoren.
Det var et sentralt tema da NHO Geneo besøkte Lillelia gårdsbarnehage og Læringsverkstedet Trosvik DoReMi i Fredrikstad.
- Det snakkes mye om barnas beste, men rammebetingelsene til barnehagene tilsier ikke barnets beste, sier styrer i Lillelia gårsdbarnehage, Lene Johansen.
Hun driver en gårdsbarnehage med totalt 38 barn. Barnehagen har egen stall med ponnier, kaniner og høner. De bruker også naturen i nærområdet mye i sine aktiviteter. Det unike tilbudet barnehagen har, gjør den populær blant foreldre i Fredrikstad.
- Vi har det veldig bra her. Det aller viktigste ressursene en barnehage har, er de ansatte, sier Johansen.
De siste årene har det vært en økning i antall barn som får spesialpedagogisk hjelp. Dette skaper også utfordringer for gårdsbarnehagen, hvor tilskuddene fra kommunen for barn med spesielle behov ikke nødvendigvis innfrir behovet som er.
- Dette lønner seg ikke på lang sikt. Barn med spesielle behov kan avdekkes tidlig og man kan starte tiltak. Det er for sent å begynne med det på skolen, sier Johansen.
Hun får støtte fra sin kollega i Læringsverkstedet Trosvik DoReMi i Fredrikstad, styrer Catharina Vestberg.
- Man bør legge inn enda mer ressurser i barnehagen. På barneskolen og ungdomsskolen er det ofte for sent, sier Vestberg.
Læringsverkstedet Trosvik DoReMi i Fredrikstad, styrer Catharina Vestberg.
Også hun peker på at tilskuddene er for lave.
- Barnehagen går budsjettert 60.000 kroner i minus fordi jeg har ansatt folkene jeg mener er best kvalifisert, men vi blir ikke refundert for det. Men det er til barnets beste, sier hun.
Begge mener en kommunal «pool» med spesialpedagoger, som kan disponeres ut til barnehager som har barn med spesielle behov, kan være en god løsning.
Varaordfører i Fredrikstad, Bjørnar Laabak (Frp), som var med på barnehagebesøkene, tok situasjonen til barnehagene på alvor.
- Spørsmålet er om vi kan få på plass denne «poolen» igjen. Vi må gjøre tematikken aktuell og få bevissthet om at disse utfordringene har kommet snikende og kommunene er ikke rigget for det, sier han.
Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, og varaordfører i Fredrikstad, Bjørnar Laabak (Frp).
Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, peker på to ting som er en viktig forutsetning for god barnehagedrift.
- Det første er rammebetingelser som er bærekraftige over tid. Dette har blitt betydelig forverret de senere årene. Det andre er frihet til organisering i barnehagen. Man må kunne disponere arbeidsressursene på den måten man mener er til det beste for barna og de ansatte. Her setter bemannings- og pedagognormen begrensninger, sier Sølsnæs.
- Vi ser store utfordringer i barnehagesektoren. Nå må vi prioritere mer innsats på det forebyggende arbeidet som ligger i en solid oppvekstsektor. Vi må sette barna i sentrum. De skal opp i den divisjonen de hører hjemme i, nemlig eliteserien i norsk politikk, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.