Helge Vegrim, økonomisjef i FUS.
Kommunale barnehager kostet samfunnet mellom 2,4 og 6,5 milliarder kroner mer å drifte siden 2008, ifølge Agenda Kaupang. Mer effektiv drift, eller økt innsalg av private barnehager, kunne finansiert hele kommune-underskuddet for 2024.
Det meddelte Helge Vegrim, økonomisjef i FUS, under et seminar på Stortinget i regi av Høyre, Frp og NHO Geneo. Tema for seminaret var kvalitet i barnehagene, hvor private barnehagers rolle som bidragsyter til kvalitetsutvikling, innovasjon og foreldres valgfrihet ble løftet frem. I tillegg ble det lagt mye vekt på den økonomiske situasjonen i bransjen, som har blitt betydelig forverret siden 2017. I 2023 var marginene til private barnehager på 1,6 prosent.
- Når vi snakker om tall og penger, så må vi snakke om bygg. Dette fordu det er en sammenheng mellom god kvalitet på barnehagene og byggene, sier Vegrim i FUS.
- Cirka 13 prosent av kostnadene ved å drive private barnehager er knyttet til eiendom. Det er, etter personalkostnader, den største utgiftsposten. Og kostnadene er ganske ulike i private og kommunale barnehager, hvor de private er presset til et minimum, forklarer han.
Vegrim forklarer at utgangspunktet for eiendomskostnadene er hva det koster å bygge en barnehage. Det avgjør hvor mye man må låne, og hva man må betale for å betjene lånet. For en ny barnehage koster det mellom 40.000 og 50.000 kroner i året per plass. For eksisterende eiendommer dette lavere.
Hvor mye private får i såkalt kapitaltilskudd, som går til å dekke eiendomsutgifter, er organisert i en trappe-modell. Dersom en privat barnehage bygger en ny barnehage (bygg på 0-2 år), får aktøren 39.000 kroner per plass årlig. Allerede der er det et underskudd til tilskuddet. Jo eldre bygget er, desto mindre får man i tilskudd per plass, hvor man i bunnen av trappen (bygg eldre enn 8 år), hvor majoriteten av barnehagebygg er i dag, får man kun 13.300 per plass. I FUS-barnehagene er eiendomskostnadene per plass 23.741 kroner i snitt.
- Regnestykket går ikke opp. Totalt treng det 1,35 milliarder i økte eiendomstilskudd for å dekke dagens utgifter. Men det trenger ikke koste en krone, pengene finnes i sektoren, fordi de kommunale barnehagene hadde et merforbruk som i 2023 alene var på 6 milliarder kroner, sier han.
- Hvordan havnet vi her, spør Roger Larsen, finansdirektør i Norlandia.
Han viser til marginene i bransjen og forskjellen i utgiftene mellom kommunale og private barnehager.
- Vi har dokumenterte fakta, men man lever i en tid hvor man ikke forholder seg til fakta. Det er synsing og følelser, sier Larsen.
Roger Larsen, finansdirektør i Norlandia.
Han presiserer at det er en klar sammenheng mellom kvalitet og økonomiske rammebetingelser.
- En alvorlig underfinansiering truer kvaliteten i barnehagene. Vi står ved et veiskille. Det er avgjørende at vi handler for å sikre god kvalitet for alle barn. Underfinansiering gir risiko for kortsiktige investeringer. Det må ikke bli et barnehagelotteri. Vi må investere i fremtiden og ha lik behandling av alle barn, sier Larsen.
