Av Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Dette er et forslag som utfordrer grunnleggende prinsipper i helsepolitikken og reiser spørsmål om statens rolle som både regulator og aktør. For NHO Geneo er det åpenbart at forslaget bommer på hva det offentlige helsevesenet burde prioritere.
Offentlige sykehus må prioritere rettighetsbaserte tjenester
Hovedoppgaven til offentlige helseforetak er å levere rettighetsbaserte helsetjenester til befolkningen. Dette er tjenester vi alle har krav på, og som finansieres av fellesskapet. NIPT for gravide under 35 år, uten medisinsk indikasjon, faller ikke under denne kategorien.
Å bruke offentlige ressurser til å tilby slike valgfrie tjenester er en feilprioritering, spesielt når helsevesenet allerede er under press.
Private aktører har lenge avlastet det offentlige ved å tilby tjenester som ikke er rettighetsbaserte. Å forby dem å operere i dette markedet, samtidig som offentlige sykehus får lov til å kommersialisere slike tjenester, vil resultere i en ineffektiv bruk av ressurser og svekke helsevesenets totale kapasitet.
Det offentlige helsevesenet skal sikre medisinsk nødvendige tjenester, ikke konkurrere med private aktører i å tilby valgfrie helsetilbud.
Forslaget reiser også vesentlige etiske problemstillinger. Når gravide kvinner, som ønsker NIPT-test, får avslag på dette fra den offentlige helsetjenesten, men samtidig får tilbud om å kjøpe dette privat, fra det samme helsepersonellet, stiller dette kvinnene overfor et ubønnhørlig press om å betale for testen. Denne utfordringen vil ikke være den samme når en privat aktør tilbyr dette utenfor det offentlige sykehuset.
Et statlig monopol truer pasientens valgfrihet
Ved å gi offentlige sykehus lov til å tilby betalte NIPT-tester, og med det forsøke å utkonkurrere private tilbud, beveger vi oss mot et statlig monopol. Dette utfordrer den frie konkurransen og pasientenes rett til å velge hvor de vil få helsetjenestene sine fra.
Private aktører har i dag kompetanse og kapasitet til å tilby disse tjenestene på en effektiv og trygg måte. Når det nå foreslås at staten selv skal bli en privat aktør, undergraver det viktige markedsmekanismer som sikrer innovasjon og kvalitetsforbedring i helsetjenestene.
Staten tar med dette et stort skritt inn i det private markedet. Samtidig som regjeringen har ambisjon om å begrense andelen helprivate tjenester, er dette ytterst problematisk.
Dette er en prioriteringsdebatt – det offentlige skal ikke drive med privat virksomhet eller helsetjenester som ikke er rettighetsbaserte og offentlig finansierte. Tvert imot. Staten skal sikre fellesskapets helsetjenester, gjerne gjennom avtaler med private.
Forslaget risikerer å undergrave tilliten til både det offentlige helsevesenet og de private aktørene. Dette forsterkes av regjeringens lovforslag, der det foreslås adgang til å nekte private aktører å etablere seg. Det er både et yrkesforbud og et næringsforbud som norsk helsepersonell ikke tidligere er blitt utsatt for.
I dag er skillet mellom offentlige og private tjenester tydelig: Private aktører spiller en viktig rolle i å avlaste det offentlige gjennom offentlig-privat samarbeid, dekke spesialiserte behov og tilby valgfrie tjenester, som NIPT-test til gravide under 35. Hvis dette skillet viskes ut, risikerer vi å svekke tilliten til helsevesenet og skape unødvendig usikkerhet blant pasientene.
Staten bør fokusere på å styrke sitt eget tilbud av rettighetsbaserte tjenester, ikke konkurrere med private aktører i et marked de allerede betjener effektivt.