Statsbudsjettet: NHO Geneo savner konkrete tiltak

- Det er bra at regjeringen satser på helse, men vi forutsetter at det bidrar til å kutte helsekøer, at flere kommer i arbeid, bedre oppvekstvilkår og investering i medisinsk utstyr og teknologi, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo. 

- Om den norske velferdsstaten fortsatt skal sikre innbyggerne gode og likeverdige oppvekst, helse- og velferdstjenester, er vi avhengige av å ta alle gode krefter i bruk. Pengebruken øker, med dette bør det også komme tiltak som sikrer best mulig tjenester for alle. Dette savner vi i budsjettet, sier Bekkemellem.

- Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på helse- og velferdstjenester, og som har flest helsepersonell per innbygger. Samtidig erfarer vi at produktiviteten i helsetjenestene er synkende, og ventetidene øker. Dette er alvorlig, og dypt bekymringsverdig. Det er helt nødvendig at vi evner å gjennomføre nødvendige omstillinger som sikrer økt kvalitet og effektivitet i våre felles helse- og velferdstjenester, sier Bekkemellem.  

NHO Geneo hadde fire forventninger i forkant av fremleggelsen av regjeringens forslag budsjett for 2025: 

1. Økte bevilgninger til kommunene.
2. Effektivisering av spesialisthelsetjenestene.
3. Gode oppvekstsvilkår for alle barn.
4. Økt sysselsetting, tiltak for reduksjon i sykefravær og utenforskap.

1. Økte bevilgninger til kommunene

Regjeringen foreslår 6,8 milliarder kroner mer til kommunene neste år. 

- Regjeringen legger opp til underfinansiering av kommunene. NHO Geneo er bekymret over at det ikke er tilstrekkelig til at kommunene blir i stand til å ivareta de enorme oppgavene som må løses i tiden fremover. Dette gjelder spesielt innen oppvekst, helse- og velferdstjenestene, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

- Trekker vi fra utgiftene til demografi og pensjon, får kommunene et økt handlingsrom med frie midler på 3,6 milliarder kroner. Selv om dette er mye penger, må vi huske at store deler av kommunal sektor allerede er grovt underfinansiert, og den pågående kostnadsveksten må ventes å fortsette. Da blir det lite igjen til å løse oppgavene, sier Bekkemellem.    

Underfinansieringen rammer spesielt områder som barnehager, barnevern og helse- og omsorgstjenester.

- For at kommunene skal klare å gjennomføre de helt nødvendige modernisering- og effektiviseringstiltakene, må det investeres i effektive tjenester, teknologi og digitalisering. Og selv om det er avsatt noe midler til dette, er det langt fra nok. Vi frykter vi at kommunene fortsatt vil være så økonomisk presset, at ressurser til nødvendig endring vil underprioritertes, sier Bekkemellem.

- Vi håper at regjeringens signaler om økt samarbeid med private aktører også omfatter kommunesektoren, slik at den kommunale valgfriheten også ivaretar mulighetene til å slippe til private bidragsytere til å løse oppgavene, og at private aktører, som er del av kommunehelsetjenestens oppgaver, kompenseres reelt for pris og kostnadsvekst på linje med kommunal egenregi, sier hun.

Regjeringen foreslår å bevilge 3,25 milliarder kroner til nye tilsagn om tilskudd til heldøgnsomsorgsplasser (herunder sykehjemsplasser) i 2025. Det vil tilsvare om lag 1.500 heldøgns omsorgsplasser. Forslaget innebærer en bevilgning på 325 millioner kroner i 2025 som skal dekke første års utbetaling av tilsagnsrammen.

2. Effektivisering av spesialisthelsetjenestene   

Sykehusene

Regjeringen foreslår 5,5 milliarder kroner ekstra til sykehusene, som blant annet skal bidra til å kutte helsekøene.

- Å styrke sykehusene er et viktig skritt, men hvordan midlene brukes, er avgjørende for resultatene. Å gjennomføre nødvendige endringer i offentlige sykehus tar tid, og det forutsetter at de offentlige sykehusene evner å samarbeide med private aktører innen teknologi, legemidler, medisinsk utstyr og behandlingstilbud. Løsningene finnes allerede, og gjennom gode innkjøpsprosesser, og implementering av allerede tilgjengelig utstyr, legemidler, tjenester og teknologi, kan vi klare å gjennomføre nødvendig modernisering av helsetjenestene. Alternativet er at vi gjør mer av det samme, og at samfunnets utgifter til helsetjenester fortsetter å skyte i været, samtidig som produktiviteten og kvaliteten synker, sier Bekkemellem. 

- NHO Geneos medlemmer er klare til å stille opp på alle områder for at vi skal evne å gjennomføre nødvendige endringer, men det forutsetter god og klok politisk styring av investeringer og bevilgninger som sikrer modernisering og nødvendig endring, legger hun til. 

NHO Geneo er positive til at regjeringen har startet arbeidet med å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram. 

- Dette har NHO Geneo løftet inn i Ventetidsløftet. Det vil ha en forebyggende effektiv og kutte helsekøene på sikt, sier Bekkemellem. 

Psykisk helse

Regjeringen foreslår 400 millioner kroner til oppfølging av opptrappingsplan for psykisk helse og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet i statsbudsjettet for 2025.

- Det er avgjørende at dette følges opp med økte bevilgninger til kommunene med samme formål.

Bevilgningene må blant annet benyttes til økt døgnkapasitet som gitt tapt da regjeringen avviklet Fritt behandlingsvalg erstattes, slik at ikke sårbare grupper med rus- og psykisk helseutfordringer blir budsjettapere nok en gang

- Midlene må også benyttes til å kutte ventetider og fristbrudd slik vi erfarer i de fleste helseregioner. Det er blant annet nødvendig å sikre kapasiteten gjennom langsiktige avtaler med private aktører, sier Bekkemellem.

3. Gode oppvekstsvilkår for alle barn 

Barnevern

Regjeringen øker bevilgningen til barnevernet på 800 millioner kroner. 552 millioner av disse vil gå til det statlige barnevernet for å håndtere økte priser og avtaler til private rammeavtaler for å ivareta bistandsplikten, og sikre langsiktig kapasitetsutbygging.

- Slik vi leser budsjettforslaget, har regjeringen nå innsett at de private aktørene har en helt nødvendig rolle i det norske barneverntilbudet, og at det skal inngås langsiktige avtaler for å sikre fortsatt privat kapasitet, sier Bekkemellem.

- Det er positivt med budsjettøkning til barnevernet. Som følge av regjeringens feilslåtte forsøk på å bygge opp kapasitet i statlige institusjoner, er det dessverre helt nødvendig. NHO Geneo frykter likevel at bevilgningene i neste års budsjett vil bli like ideologisk styrt som tidligere, sier Bekkemellem.

- De siste årene er det benyttet nær en halv milliard til å avvikle tilbud fra private, som de siste 30 årene har vært garantister for at barn og unge med de største og mest komplekse bistandsbehovene har fått den hjelpen de trenger. Dette kan ikke fortsette, legger Bekkemellem til.

Barnehage

Stortingspartiene forhandler nå om et nytt barnehageforlik, men NHO Geneo forventet at regjeringen i budsjettet sørget for reell likebehandling av kommunale og private barnehager. NHO Geneo forventet også fullfinansiering av bemannings- og pedagognormen, slik at vi når målene om kvalitet og innhold i barnehagetilbudet. Det prioriterer ikke regjeringen. 

I 2022 var driftsmarginen til private barnehager 1,1 prosent, etter å ha vært rundt 4 prosent i 2020. For å opprettholde et forsvarlig tilbud uttalte tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna i 2022, at private barnehager burde ha 3-5 prosents driftsmargin i året. Slik er altså ikke situasjonen i dag. 

- Det viktigste i statsbudsjettet er beskjeden dette gir til de som forhandler om endringer i barnehageloven. Vi har pekt på at driftsmarginene er uforsvarlig lave og at nær halvparten av de private barnehagene går med underskudd. Nå har politikerne dette svart på hvitt, fra eget departement. Det bør bidra til en realitetsorientering, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

- Dette er en trussel mot kvaliteten i tilbudet vi ønsker å gi barna våre, og på sikt også en trussel mot full barnehagedekning, slår Bekkemellem fast.

4. Økt sysselsetting, tiltak for reduksjon i sykefravær og utenforskap

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til VTA med 73,5 millioner kroner. Det vil gi rom for om lag 500 nye plasser i 2024. Økningen er i tråd med regjeringens fireårige opptrappingsplan for VTA (2024-2027), der VTA styrkes med om lag 2 000 nye plasser innen utgangen av 2027. Samlet foreslår regjeringen å bevilge 2 222 millioner kroner til VTA i 2025.

- NHO Geneo støtter bevilgninger til varig tilrettelagte arbeidsplasser, men minner om at disse i svært begrenset grad bidrar til at arbeidssøkere kommer ut i ordinært arbeid. Vi anbefaler derfor at tiltak som bidrar til at personer som står utenfor arbeidslivet, kommer ut ordinært arbeid, og gjennom dette blir ordinære lønnsmottakere prioriteres. Bevilgningene til NAV øremerket kjøp fra private levererandører av arbeidsmarkedstiltak bør derfor økes, om nødvendig på bekostning av midler avsatt til VTA, sier Bekkemellem.

- Det er også avgjørende at regjeringen ser på samlet innsats fra ulike helse- og velferdstjenester som nødvendige tiltak for økt sysselsetting og redusert utenforskap. Vi vet blant annet at tilgangen til og godkjenning av gode og effektive legemidler, går langt langsommere enn i våre naboland. Dette kunne  bidratt til redusert sykefravær og mindre behov for behandling i helse- og velferdstjenestene, sier Bekkemellem. 

- Vi må også se effektive behandlingsformer i direkte sammenheng med sykefravær. Her ligger landets tjenestetilbud langt bak våre naboland. Private aktører har evne og kapasitet til å sikre kortere ventetider til nødvendig behandling, men NHO Geneo erfarer at disse i for liten grad tas i bruk. Dette må til for at vi skal redusere sykefravær og sykdomsrelatert sykefravær, legger Bekkemellem til.