Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på helse- og velferdstjenester, og som har flest helsepersonell per innbygger. Samtidig erfarer vi at produktiviteten i helsetjenestene er synkende, og ventetidene øker. Dette er alvorlig og dypt bekymringsverdig, og det er helt nødvendig at vi evner å gjennomføre nødvendige omstillinger som sikrer økt kvalitet og effektivitet i våre felles helse- og velferdstjenester.
Kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste
- Vi mener at det er positivt at kommunene får mer frie midler, men at de foreslåtte 6,8 milliardene monner lite. Kommunene får stadig flere oppgaver og økende pleie- og omsorgsbehov i befolkningen. Pris og kostnadsvekst kompenseres i varierende grad for private aktører som leverer lovpålagte tjenester. Vi frykter derfor at de økte bevilgningene vil gå til å dekke andre områder enn helse og velferd, særlig i lys av en presset kommuneøkonomi, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
- Videre er det bra at det bevilges 400 millioner til opptrappingsplan for psykisk helse, men det er avgjørende at dette følges opp med økte bevilgninger til kommunene med samme formål, fortsetter Bekkemellem.
Å styrke sykehusene med 5,5 milliarder kroner er et viktig skritt, men hvordan midlene brukes er avgjørende for resultatene. Å gjennomføre nødvendige endringer i offentlige sykehus tar tid, og det forutsetter at de offentlige sykehusene evner å samarbeide med private aktører innen både tjenestekapasitet og teknologi.
- Bevilgningene må blant annet benyttes til å øke døgnkapasiteten som gikk tapt da regjeringen avviklet Fritt behandlingsvalg, slik at ikke sårbare grupper med rus- og psykisk helseutfordringer blir budsjettapere nok en gang. Samtidig må midlene også brukes til å kutte ventekøer og redusere fristbrudd i sykehusene gjennom langsiktige avtaler med private aktører, sier Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse- og velferdsbransjen i NHO Geneo.
Vi ser også redusert kjøp av døgnkapasitet innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering, som en utfordring som blir kommunenes problem i form av dårligere pasienter fra sykehusene. Det er naturlig at noe av midlene også brukes på å øke døgnkapasiteten, hvor private og private ideelle leverer gode tverrfaglige rehabiliteringstilbud over hele landet, konstaterer Furulund.
Helsedirektoratet og fagmiljøene arbeider med å utvikle et rehabiliteringsregister som skal danne grunnlag for kvalitetsforbedringstiltak lokalt for helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene, og for nasjonale tiltak. Flere sykehus og Kastvollen Rehabiliteringssenter som er medlem i NHO Geneo, har deltatt i et pilotprosjekt som nå omfatter over 3 000 pasienter.
- Vi er positive til etableringen av et nasjonalt rehabiliteringsregister, sier Furulund.
Helseteknologi og helsenett
Regjeringen følger opp den varslede satsingen på helsedata ved å pålegge private helsetjenestetilbydere rapporteringsplikt til Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), på lik linje med offentlige aktører. Samtidig foreslås en ny prismodell for Norsk Helsenett som vil påføre betydelige kostnadsøkninger for mange aktører, uten mulighet til å velge plattformen bort grunnet den nye rapporteringsplikten. NHO Geneo er sterkt kritiske til at statsbudsjettet ikke inneholder midler til videreutvikling av Helsenettet, men heller låser fast private aktører til å finansiere en tjeneste hvor de har begrenset tilgang til funksjonene.
- Vi mener det i prinsippet er en snikinnføring av en avgift for private helseaktører, sier Torbjørn Furulund.
NHO Geneo ser også svært begrenset investeringsvilje i helse- og velferdsteknologi. Satsingen på pilotprosjekter og helseinnovasjon har liten verdi når det ikke bevilges midler til å implementere eksisterende, velprøvde løsninger som allerede brukes av private aktører. Selv om regjeringen øker Helseteknologiordningen med nesten 26 millioner kroner til 175,8 millioner kroner i 2025, er dette fortsatt småpenger i det store bildet når det gjelder å sikre bærekraftig digitalisering i helsesektoren.
- Å fjerne refusjonsordningen for kiropraktorer er skivebom
Når regjeringen foreslår å avvikle folketrygdsrefusjon til kiropraktorer, er det en direkte diskreditering av en hel profesjons viktige bidrag til samfunnet. I en tid med økende sykefravær og lange ventetider i helsevesenet er det rett og slett uforsvarlig at regjeringen velger å ignorere kiropraktorenes behandling av omkring 400.000 pasienter i 2023.
- Dette forslaget viser en total mangel på innsikt i hvor kritisk kiropraktorene er for å avlaste helsetjenesten og hjelpe mennesker tilbake i arbeid raskere. Det er både uansvarlig og kortsiktig, konkluderer Torbjørn Furulund.
Barnevern på et bedre spor
I budsjettforslaget foreslår regjeringen 552 millioner kroner mer til det statlige barnevernet for "å håndtere økte priser, vedvarende behov for enkeltkjøp og forventede høyere utgifter til de private rammeavtalene, for å kunne ivareta bistandsplikten og sikre et forsvarlig tilbud."
- Slik vi tolker budsjettforslaget, har regjeringen nå innsett at de private aktørene har en helt nødvendig rolle i det norske barnevernstilbudet, og at det skal inngås langsiktige avtaler for å sikre fortsatt privat kapasitet. Det er helt nødvendig, sier Bekkemellem.
- De siste årene er det benyttet over en halv milliard til å avvikle velfungerende tilbud fra private, som de siste 30 årene har vært garantister for at barn og unge med de største og mest komplekse bistandsbehovene har fått den hjelpen de trenger. Dette kan ikke fortsette, og kapasiteten i barnevernet må sikres gjennom et godt og konstruktivt samarbeid mellom private, ideelle og statlige barneverninstitusjoner, sier Furulund.
Mer øremerkede midler til privat kapasitet innen arbeidsinkludering
NHO Geneo støtter bevilgninger til varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), men minner om at disse i svært begrenset grad bidrar til at arbeidssøkere kommer ut i ordinært arbeid.
- Vi anbefaler derfor at tiltak som bidrar til at personer som står utenfor arbeidslivet, kommer ut ordinært arbeid, og gjennom dette blir ordinære lønnsmottakere prioriteres. Bevilgningene til NAV øremerket kjøp fra private levererandører av arbeidsmarkedstiltak bør derfor økes, om nødvendig på bekostning av midler avsatt til VTA, sier Furulund.
For lite fart på forebyggende helsearbeid
Regjeringen ønsker i budsjettet å styrke friskliv-, lærings- og mestringstilbud i kommunene. Økt innsats i denne formen for tilbud, som del av kommunens forebyggende helsearbeid, anses å være et viktig bidrag til å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Det slutter NHO Geneo seg til.
- Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå og evaluere effekt av frisklivstilbud og å følge opp trening på grønn resept. Vi er både positive og utålmodige her, og minner om at treningssenterbransjen er en uvurderlig aktør i arbeidet med å fremme folkehelse og livskvalitet i Norge, understreker Furulund.
Med over 1 million nordmenn som benytter treningssentre regelmessig, og mer enn 90 prosent av befolkningen bosatt i kommuner med minst ett treningssenter, er dette en kapasitet og en kompetanse kommunene også kan benytte langt mer i et forebyggende perspektiv.
- Vi har store forventninger til det offentlige utvalget som er nedsatt for å se på forebyggende helsearbeid, sier Furulund.
