Norge står, som resten av Europa, midt i en helsekrise der livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og psykiske lidelser utgjør en stadig større del av sykdomsbyrden. Til tross for at forskning viser at fysisk aktivitet kan forebygge mange av disse sykdommene, bruker vi kun 3 % av helsebudsjettet på forebyggende tiltak. Dette må endres.
Av Tom-Daniel Laugerud, helse- og treningsfysiolog, masterstudent i Idrettsmedisin ved Norges Idrettshøgskole og praktikant i NHO Geneos Helse og velferdsbransje.
Ifølge Folkehelseinstituttet er fysisk aktivitet gjennom hele livsløpet en nøkkelfaktor for å redusere risikoen for sykdom og for tidlig død. Det er alarmerende at vi vet hva som skal til, men fortsatt bruker for lite på forebygging. EU rapporterer at ikke-smittsomme sykdommer kan reduseres med opptil 70 % gjennom helsefremmende tiltak, men både EU og Norge har hittil prioritert behandling framfor forebygging. Dette er ikke bærekraftig, og som Aftenpostens Joachim Lund påpekte i sin kommentar nylig, peker alle parter på hverandre. Fysisk aktivitet har ikke bare fysiske fordeler, men også positive effekter på mental helse. Systematiske gjennomganger har vist at fysisk aktivitet kan være like effektivt som antidepressiva eller terapi i behandlingen av depresjon. Så hvorfor er ikke fysisk aktivitet en større del av forebyggingsarbeidet?
Hva koster inaktiviteten oss?
Konsekvensene av inaktivitet er enorme. Data fra EPIC-studien viser at fysisk aktivitet kan redusere dødeligheten med opptil 30 % hos de som er moderat inaktive. Hvis vi ser på den økonomiske belastningen, utgjør ikke-smittsomme sykdommer hele 77 % av sykdomsbyrden i Europa, med en årlig kostnad på 0,8 % av BNP. Ved å investere mer i forebygging kunne vi ikke bare spart liv, men også milliarder av kroner.
Nylig lanserte Helsedirektoratet en kalkulator for å beregne helsegevinster av fysisk aktivitet. Hvis 100 personer over 40 år går fra å være fysisk inaktive til delvis aktive, vil det gi 747 flere friske leveår (DALYs) gjennom livet. Med en verdi på 1,89 millioner kr per DALY utgjør dette potensielt 1,41 milliarder kr i helse- og livskvalitetsgevinst.
En norsk undersøkelse viste at hele 93 % av pasientene ville valgt fysisk aktivitet fremfor medisin dersom de hadde hatt muligheten. Dette understreker et klart behov for å styrke lavterskeltilbud og gi fastleger muligheten for å henvise til kompetente fagpersoner som kan følge opp pasienter i en prosess for livsstilsendring og treningsbehandling.
Forebygging er en investering i fremtiden
Selv har jeg jobbet i spesialisthelsetjenesten med treningsbehandling og sett hva dette kan utgjøre i forskjell for pasienter. Dog ser jeg at det er for mye «silotenkning» blant ulike aktører i samfunnet som kan bidra til en bedre folkehelse. Det nytter ikke bare å tenke det tradisjonelle helsevesenet, men også på tvers av bransjer, hos ulike arbeidsgivere og andre aktører uavhengig om de er offentlige, private eller ideelle. Vi må utnytte samfunnets ressurser bedre for å nå målet om en bedre folkehelse. Vi må gi forebygging en større plass i budsjettene, og det må gjøres nå.
Rakk du opp hånda?
