Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, reagerer på regjeringens forslag til godkjenningsmodell for helsebedrifter, og mener det kan bety et yrkesforbud for helsepersonell.
I desember har regjeringen kommet med forslag til lovendringer for å ha mulighet til å forskriftsfeste godkjenningsordninger for virksomheter som ønsker å etablere eller utvide tilbud om helse- og omsorgstjenester. Regjeringen mener dette er et viktig tiltak for å sikre tilstrekkelig helsepersonell i det offentlige.
- Dette løser ingen av utfordringene helsevesenet vårt står overfor, snarere tvert imot. Det blir som å gi kreftmedisin mot en forkjølelse. Det gjør mer skade enn gagn. Det er feil medisin for feil problem, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
- Det er kun få måneder siden NHO Geneo, som representant for alle helsebedriftene, ble invitert inn i Ventetidsløftet av regjeringen for å bidra til å kutte helsekøene. Nå skal den samme regjeringen gjøre det vanskeligere å etablere helsebedrifter og utvide tilbudet. Regjeringen sender ikke bare blandede signaler, de gjør det motsatte av hva de sier. Det som i prinsippet vil bety at staten kan nekte private helseaktører å drive tjenester, og samtidig pålegge helsepersonell yrkesforbud, er dramatisk, sier Bekkemellem.
- Dette har vi ikke opplevd i Norge før. Det er rett og slett forskjellsbehandling av enkeltnæringer. Tiltak ser tilforlatelig ut, men dette bryter med den norske modellen, sier hun.
NHO Geneo mener forslaget, i ytterste konsekvens, kan bety at helsepersonell ikke lenger kan velge om de vil jobbe i privat eller offentlig sektor. - Departementet skriver selv at forslaget ikke garanterer at helsepersonell blir værende hos det offentlige. Vi trenger insentiver som gjør det offentlige mer attraktivt, ikke forbud som fratar folk valgfriheten. Dette er heller ikke en oppskrift på å beholde helsepersonell i yrket. Det er en oppskrift på å miste dem, sier Bekkemellem.
- Private aktører er en del av velferdsmiksen, de reduserer helsekøer og gir pasienter valgfrihet. Dette forslaget vil kunne føre til lengre ventetider, sier hun.
Regjeringens begrunnelse for lovforslaget er blant annet behovet for å sikre tjenestekvalitet, pasientsikkerhet, og ivareta samfunnssikkerheten. Bekkemellem peker på at disse hensynene allerede er ivaretatt gjennom eksisterende lovverk.
– Helsebedrifter er underlagt strenge krav og reguleringer. Dette forslaget er som å sette opp gjerde rundt en dør som allerede er låst.
– Staten har allerede tvangsmidler for å beordre helsepersonell under kriser, slik vi så under pandemien. Problemet er ikke manglende makt, men manglende oversikt, sier hun.
NHO Geneo mener at forslaget kan være i strid med EØS-avtalen:
– Dette er en alvorlig innskrenking av fri etableringsrett og tjenesteflyt. EU-domstolen krever at slike tiltak er nødvendige, proporsjonale og målrettede. Dette forslaget oppfyller ingen av disse kravene.
– Vi trenger reelle løsninger på reelle problemer, ikke nye byrder som både svekker helsebedriftene og hele vår felles helsetjeneste, sier Bekkemellem.
