Politikk, ideologi og kriser: 3 områdene som oftest genererer feilaktige påstander

Publisert

Samtale mellom partene. Trond Ellefsen (leder av Delta) og Karita Bekkemellem (administrerende direktør i NHO Geneo). Foto: NHO Geneo

Under Arendalsuka inviterte NHO Geneo og Faktisk.no til en diskusjon om fakta og løgn rundt helse-, velferd- og oppvekstbransjene.

Hva er faktisk helt feil og hva er fakta om norsk helsenæring, velferd og oppvekst? Og hvorfor får myter leve videre? Dette er blant spørsmålene Morten Langfeldt Dahlback, leder for innovasjon og teknologi i Faktisk.no, løftet under arrangementet "Faktisk helt feil" på Arendalsuka. 

På forhånd hadde NHO Geneo og Faktisk.no blitt enige om å faktasjekke noen påstander rundt helsenæring, velferd og oppvekst, og presentere en del saker rundt bransjene NHO Geneo dekker. Et interessant funn er at antallet feilaktige påstander økte dramatisk under koronapandemien, særlig knyttet til vaksiner.

- Politikk, ideologi og kriser er de tre områdene som oftest genererer feilaktige påstander, sier Dahlback. 

- Ideologi har en tendens til å generere en del feilaktige påstander, særlig rundt omsorgs- og barnehagesektoren, fortsetter han.

- I flere tilfeller leser politikere enten tallene feil, eller blåser opp tall for politisk vinning.

Fremveksten av sosiale medier som lukkede plattformer blir også trukket frem som en bidragsyter til en økning i antallet feilaktige påstander. Særlig TikTok er en slik plattform.

Dette er noe som opptar arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, i samtalen mellom leder i Delta, Trond Ellefsen, og administrerende direktør i NHO Geneo, Karita Bekkemellem.

- Vi bør absolutt følge mer med på hva barna våre får inn på sine sosiale medier. Så må vi voksne også være opptatte av å være kritiske i hva vi deler videre, sier Bekkemellem.

 

Viktigheten av partssamarbeid

Under samtalen blir tillit og samarbeid også tatt opp.

- Det norske arbeidslivet og partssamarbeidet er helt avhengig av tillitt. Partene bør møtes oftere, og samarbeide om mer enn man gjør i dag, sier Delta-lederen.

- Næringslivet og fagforeningene har et særlig ansvar for å bidra med fakta og holde samfunnsdebatten på et saklig nivå. Så må vi også tenke litt nytt rundt trepartssamarbeid, og løfter disse diskusjonene inn i samarbeidet, oppfordrer NHO Geneo-lederen.

Begge parter er den del av helseminister Jan Christian Vestres (AP) nye satsing "Ventetidsløftet". Ordstyrer Tommy Skjervold, avdelingsleder for myndighetskontakt i NHO, utfordrer de to lederne til hvordan de skal bidra med fakta inn i utvalget.

-  Vi må ha ordentlige tall på ventetidene, ikke noe helseforetakene finner på for å se bedre ut. For Deltas del skal vi bidra til å løse utfordringen gjennom blant annet mer oppgavedeling, sier Ellefsen.

- Vestre pålegger seg selv en kvalitetssikring av fakta, og det er veldig bra. Jeg berømmer samarbeidet i utvalget, på tvers av partene og sektorer, sier Bekkemellem.

- Vi må samtidig ha ambisjoner om mer forebygging, slik at Ventetidsløftet på sikt blir overflødig, avsluttet hun.

 

Opptatte av færre feilaktige påstander

Mot slutten blir det en politisk debatt mellom stortingsrepresentantene Alfred Bjørlo (V) og Truls Vassvik (AP), og ungdomspolitikerne Gaute Børstad Skjervø (AUF) og Oda Røhme Sivertsen (Unge Høyre).

Alle fire var enige om at de som politikere må ta sitt ansvar i samfunnsdebatten.

- Vi som politikere må ta vårt ansvar. Politikere må være forsiktige med hva vi deler, spesielt på sosiale medier, sier Vassvik.

- Vi får se både forsiden og baksiden av medaljen. Det er et samfunnsansvar at vi er tydelige på spillereglene og vi kommer med fakta inn i debattene, følger Bjørlo opp.

- Det er viktig at vi har faktasjekkere som Faktisk.no som sørger for at politikeres påstander sjekkes, og at noen kjemper kampen mot falske nyheter, sier Sivertsen.

- Det har blitt for enkelt å trekke konklusjoner uten at vi har diskutert de bakom liggende årsakene eller sjekke faktaene grundig nok, slår Skjervø fast.

Politikerne kommer også med noen oppfordringer.

- Samfunnet henger milevis etter Meta og andre sosiale medier. Vi bør forsøke å være enige om hva som faktisk er fakta, selv om det ikke alltid er like enkelt. Men vi bør også passe oss for å sette eksempelvis politikere som kommer med en feilaktig påstand i samme bås som russiske trollfabrikker, sier Skjervø.

- Partiene ønsker å snakke sant og være ansvarlige. Men av og til kan man tolke fakta ulikt, som fører til at noen plukker det som er mest praktisk fra eksempelvis en statistikk, sier Sivertsen.

- Det er viktig at vi fortsetter å ha redaktørstyrte medier og noen felles internasjonale medier som bidrar til kollektive nyhetsstrømmer. Medier som kødder med tall og fakta vil samtidig miste oppslutningen og publikum etter hvert, avsluttet Bjørlo.

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Registrer din e-post her: