Onsdag ble rapporten Medtek- og lab-virksomhetenes samfunnsbidrag lansert under Arendalsuka. Rapporten er laget av Menon Economics på oppdrag for bransjeorganisasjonen for medtek- og lab i NHO Geneo, Melanor.
Rapporten slår blant annet fast at bransjen har en nøkkelrolle i å avlaste bruken av helsepersonell og levere løsninger som kan gi tilstrekkelig kapasitet og redusere køene til helsetjenesten.
Utstyret er i ferd med å bryte sammen
Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor, påpeker at det er et stort etterslep når det kommer til investering i medisinsk utstyr i Norge.
- Medtek er på mange måter tannhjulene i vårt helsevesen. Medtek- og labutstyret sørger for at helsevesenet vårt går rundt. Det sikrer forskning og innovasjon, bedre arbeidshverdag for helsearbeidere, bedre og raskere behandling for pasienter. Av og til trenger tannhjulene smøring. Det trengs nå, sier Hunstad.
- Utstyret på norske sykehus er i ferd å bryte sammen, viser Riksrevisjonens rapport. Vi har ikke råd til å fortsette i samme spor, legger han til.
Kan løse helsepersonellutfordringen
Rapporten viser at lønnskostnadene på norske sykehus utgjorde 116 milliarder kroner i 2022. Til sammenligning utgjorde investeringer i medisinsk utstyr og maskiner 1,8 milliarder kroner.
- Dette er ikke bærekraftig. Hvis vi fortsetter som før, må vi nær doble antall sysselsatte i helsesektoren i 2060. Det vil ikke være mulig. Derfor må vi ta grep. Og et avgjørende grep, som rapporten peker på, er å investere i teknologi og medisinsk utstyr. Med kun 2 prosent produktivitetsvekst per år vil helsepersonell utfordringen være «løst» - i dag er veksten null prosent, sier Hunstad.
- Helseministeren har satt ned Ventetidsløftet, som NHO Geneo er en del av. Dersom ministeren skal kunne innfri sine løfter, må han investere i teknologien. Det vil forebygge sykehusinnleggelser, redusere sykdomsbyrden, redusere bemanningsbehovet, gi økt kapasitet og redusere helsekøene. Teknologien er der. Invester i den og bruk det, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Noen av hovedfunnene i rapporten:
- Bransjens samlede verdiskaping i 2022 var på 7,6 milliarder kroner.
- Bransjen har 5.900 sysselsatte.
- Verdiskaping per sysselsatt på 1,3 millioner kroner
- Sammenlignet med norsk næringsliv generelt har bransjen høy produktivitet, med en relativt høy verdiskaping per sysselsatt.
- 9 prosent av selskapene er såkalte «J-kurvebedrifter». Dersom de norske prekommersielle selskapene lykkes, vil vi kunne se at flere selskap vokser seg store, med større bidrag til norsk verdiskaping og eksport.
- Som en leverandør av innsatsfaktorer til helsetjenesten, spiller bransjen en nøkkelrolle i å avlaste bruken av helsepersonell og levere løsninger som kan gi tilstrekkelig kapasitet og redusere køene til helsetjenesten.
- De samlede helseutgiftene i Norge i 2022 beløp seg til 453 milliarder kroner. Forventet sterk vekst fremover.
- Lønnskostnader i sykehus utgjorde alene 116 milliarder kroner i 2022. Til sammenlikning utgjorde investeringer i medisinsk utstyr og maskiner i norske sykehus 1,8 milliarder kroner i samme år.
- Riksrevisjonen: betydelig etterslep i helseforetakenes investeringer i medisinsk utstyr. Gjennomsnittsalderen for medisinsk-teknisk utstyr har økt fra 2015 til 2020 og er eldre enn faglige anbefalinger i et flertall av helseforetakene
- De siste 20 årene har det vært en vesentlig nedgang i produksjon av helsetjenester per utførte årsverk.
- SSBs fremskrivning for etterspørsel etter helsepersonell viser et forventet behov for mer enn 600 000 årsverk i 2060, noe som vil innebære en nær dobling i sektorens andel av sysselsatte i arbeidsstyrken. Et viktig grep for høyere produktivitetsvekst vil være å investere i de mulighetene som ligger i teknologi og medisinsk utstyr. Med kun 2 prosent produktivitetsvekst (som betyr å gjøre mer for mindre) per år vil helsepersonell utfordringen være «løst» - i dag er veksten null prosent.
Hele rapporten får du her.
Se rapport med case-eksempler her.