Under høringen i familie- og kulturkomiteen den tirsdag 22. oktober, presenterte NHO Geneo sine synspunkter på Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025. Fokus var på kapittel 854 om tiltak i barnevernet, samt kapittel 855 om statlig forvaltning av barnevernet. NHO Geneo, som organiserer blant annet private leverandører av barnevernstjenester, understreket behovet for mer ressurser og bedre samarbeid for å sikre et velfungerende barnevern.
– Barnevernet er satt til å ivareta de mest sårbare i samfunnet, men vi ser at de ikke klarer å gjøre det. Brudd på bistandsplikten har økt alarmerende, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Økt forskjellsbehandling med alvorlige konsekvenser
Bekkemellem var særlig kritisk til den utviklingen hun beskrev som en ideologisk motivert forskjellsbehandling mellom private, ideelle og statlige aktører i barnevernet.
– Som vi har advart mot i flere år, har denne forskjellsbehandlingen hatt enorme økonomiske kostnader og ført til dypt tragiske konsekvenser for barn og unge. Til tross for at det er bevilget nær en halv milliard kroner til avvikling av private barnevernstilbud, fortsetter antallet brudd på bistandsplikten å øke, forklarte Bekkemellem.
Hun understreket at det ikke er eierformen som er avgjørende for kvaliteten på tjenestene, men derimot evnen til samarbeid og kompetanse.
Støtte til økt bevilgning – men med krav om langsiktige avtaler
NHO Geneo stiller seg positiv til forslaget om å øke bevilgningene til det statlige barnevernet med 552 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025, men etterlyser samtidig forutsigbare avtaler med private aktører.
– Vi støtter regjeringens forslag om økte midler til barnevernet, men det er like viktig at det inngås langsiktige og forutsigbare avtaler med private aktører, fremfor enkeltkjøp. Dette vil gi nødvendig trygghet for både barna som trenger hjelp, og for de ansatte som skal gi den, sa Bekkemellem.
Hun fremhevet også betydningen av at årets budsjettforslag ikke gir føringer for favorisering av bestemte eier- og organisasjonsformer, noe som gir håp om en mer balansert tilnærming til barnevernstjenestene.
– Det er gledelig at budsjettet ikke legger opp til en ideologisk skjevfordeling. Vi håper dette kan åpne for et tettere samarbeid mellom statlige, ideelle og private aktører, slik at vi kan bygge et robust og godt barnevern for fremtiden, la Bekkemellem til.
Økte midler til fosterhjem er et viktig steg
NHO Geneo uttrykte også tilfredshet med forslaget om å styrke fosterhjemsområdet med 114 millioner kroner, men advarte mot at fosterhjem fortsatt mangler den støtten de hadde før juni 2023, da private og ideelle aktører ble forhindret fra å formidle fosterhjem på oppdrag fra kommunene.
– Det er avgjørende at fosterhjem sikres tilstrekkelig støtte og veiledning, slik de hadde frem til de nye restriksjonene trådte i kraft. Vi støtter også forslaget om tjenestepensjon til fosterhjem. Dette er en viktig anerkjennelse av den uvurderlige jobben fosterfamilier gjør, uttalte Bekkemellem.
Veien videre for barnevernet
Avslutningsvis påpekte Bekkemellem at statsbudsjettet for 2025 har potensial til å bidra til et bedre barnevern, dersom de ulike aktørene får mulighet til å samarbeide tett og dra nytte av hverandres styrker.
– Vårt mål er et barnevern som fungerer for alle barn og unge, og som gir dem de oppvekstvilkårene de har rett på. Med de riktige ressursene og et sterkt samarbeid på tvers av sektorer, kan vi sikre dette, konkluderte Bekkemellem.
