Den 28. november 2024 arrangerte Den norske legeforening konferansen «Mer er ikke alltid bedre – Får vi aldri nok helsetjenester?», arrangert som en del av Gjør kloke valg – en kampanje som tar sikte på å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan skade.
Konferansen tok for seg hvordan både private og offentlige aktører kan bidra til å minimere unødvendige helsetjenester. Martin André Langaas, fagdirektør i Helse- og velferdsbransjen, holdt innlegg og deltok i paneldebatten «Unødvendige helsetjenester i offentlige og private virksomheter?».
262.092.
Langaas åpnet sitt innlegg med et tall som vakte oppmerksomhet: 262.092.
– Dette er antallet pasienter som står i helsekø i dag, forklarte han.
– Regjeringen sier at køen er blitt kortere, men vi må spørre oss: Hvor mange av disse pasientene har faktisk fått behandling? Hvor mange har måttet søke private aktører for hjelp? spurte Langaas.
Langaas påpekte at private helseaktører allerede spiller en viktig rolle i å avlaste det offentlige helsevesenet.
– Vi representerer over 2.300 selskaper innen helsenæring, velferd og oppvekst, der ansatte kommer fra samtlige av foreningene som er tilsluttet Gjør kloke valg. Helsepersonell med samme utdanning, samme kompetanse og samme integritet, uavhengig av om arbeidsgiveren er offentlig eller privat. Flertallet av våre medlemmer leverer utelukkende tjenester til det offentlige, sa han.
– De opererer under samme reguleringer, fagkrav og dokumentasjonsplikt som offentlige aktører. Faktisk blir de kontrollert i enda større grad enn det offentlige når det gjelder aktivitet. Det finnes ingen indikasjoner på at private helseaktører i Norge i større grad driver med overbehandling, la han til.
Tenke nytt
Langaas avsluttet med å etterlyse mer langsiktige avtaler mellom private aktører og regionale helseforetak, inspirert av Sverige.
– Der kjøper det offentlige opptil 90 % av kapasiteten hos Aleris for å sikre raskere behandling. I Norge er tallet kun 8 %. Vi må tørre å tenke nytt for å redusere helsekøene, understreket Langaas.
– Et godt offentlig-privat samarbeid, en ekte velferdsmiks, sørger for at pasientinformasjon og behandlingsforløp flyter effektivt på tvers av finansieringsmodeller. Dette hindrer unødvendige dobbeltundersøkelser, gir bedre deling av erfaringer og kunnskap, og styrker pasientens behandlingsløp. Til syvende og sist handler det om helsepersonell med samme utdanningsbakgrunn og samme engasjement for pasientens beste, uavhengig av arbeidsgiverens eierskap. Fordi helsepersonell-loven § 6 om å unngå unødvendig ressursbruk gjelder oss alle, avsluttet han.
I paneldebatten satt Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, og Jørgen Breivold, ph.d.-kandidat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, sammen med Langaas. Hans Torvald Haugo, fagsjef og generalsekretær, og Stefán Hjörleifsson, førsteamanuensis, undervisningsleder og leder for gruppe for helsetjenesteforskning ved UiO, ledet panelsamtalen.
