Onsdag 12. juni går startskuddet for NHO Geneos lønnsforhandlinger. Landsforeningen representerer bedrifter i helsenæring, velferd- og oppvekstsektor. Bedriftene er en stor del av Norges velferdstilbud, og mange av bedriftene leverer tjenester på vegne av det offentlige. De ansatte i bedriftene består blant annet av sykepleiere, barnehagelærere, personlige assistenter (BPA), optikere og helsefagarbeidere.
– Dette er det viktigste vi gjør som arbeidsgiverorganisasjon. Vi forhandler på vegne av rett over 2000 arbeidsgivere, som igjen representerer i overkant av 31.872 årsverk. Bedriftene vi representerer er arbeidsgivere som er stolte av sine ansatte og sitt samfunnsbidrag. Det må vi huske på, samtidig er det viktig å se helhetsperspektivet og tenke langsiktig, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
– Dette er jo en stor del av det vi driver med, og vi ser på det som vår oppgave å løse forhandlingene, sier Sigurd Løkholm, strategisk rådgiver og advokat i NHO Geneo.
Løkholm leder flere av NHO Geneos forhandlinger.
Hovedoppgjør
Lønnsoppgjøret 2024 er et hovedoppgjør. Det betyr at partene i arbeidslivet forhandler om tariffavtalene, og ikke bare lønn.
– Ved et hovedoppgjør blir alle tariffavtalene revidert, dette skjer normalt annen hvert år. Partene kan da forhandle om alt innholdet i avtalene. Lønn, arbeidstid, pensjon, velferdspermisjoner, overtidsbetaling, bestemmelser om arbeidstøy og annet kan endres. Dette skiller seg fra et mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn, forteller Løkholm.
Fellesforbundet og Norsk Industri satt startskuddet i mars etter det vi kaller frontfagsmodellen. Konkurranseutsatt industri setter seg ved forhandlingsbordet først, fordi norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammer som industrien kan tåle. Etterfølgende oppgjør – som NHO Geneos forhandlinger – får frontfagsoppgjørets ramme som norm for sine oppgjør.
– Frontfaget setter standarden, og vi har god tro på at vi skal klare å holde oss innenfor, sier Løkholm.
Pleie og omsorg først ut
I løpet av juni og august skal fem tariffavtaler forhandles. Først ut er Pleie- og omsorgsoverenskomsten (avtale 527) som starter onsdag 12. juni, der Norsk Sykepleierforbund (NSF) er motpart.
– Normalt er det de største foreningene vi forhandler med først, som LO og Fagforbundet. Men etter avtale med Fagforbundet har vi valgt å starte med Sykepleierforbundet, forklarer Løkholm.
Overenskomstene som følger, er BPA-overenskomsten (avtale 595) 14. juni med Fagforbundet som motpart, Barnehageoverenskomsten (avtale 590) 24. juni med Fagforbundet som motpart, Helse- og omsorgsoverenskomsten (avtale 481) med Fagforbundet som motpart, og Kinoavtalen (avtale 453) i august.
– NHO Geneo har til nå klart seg uten streik. Jeg har god tro på at vi skal klare det samme denne gangen, og at vi skal holde oss innenfor de rammene som gjelder for oppgjørende, sier Løkholm.
Berømmer motpartene
– Jeg vil berømme våre motparter, både Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Siden vi etablerte NHO Geneo har vi hatt som ambisjon å ha dialog med motpartene gjennom hele året for å bygge forståelse for begge parters posisjoner. Jeg håper at det vil gi resultater i de forhandlingene som starter nå, sier Bekkemellem.