Den 18. september arrangerte Stortingets utdannings- og forskningskomité et møte med partene i arbeidslivet, som fikk gi innspill til forhandlingene. NHO Geneo deltok på møtet med administrerende direktør Karita Bekkemellem og bransjedirektør for barnehager, Torbjørn Sølsnæs.
For NHO Geneo var det særlig to forhold som var viktig å formidle:
For det første: betydningen barnehagereformen har hatt for samfunnet og arbeidslivet. Full barnehagedekning og det forhold at det var et bredt forlik for å få dette til er den viktigste velferdsreformen i dette århundret.
Når pragmatisk innstilte politikere så behovene norske familier hadde, fant de også løsningen som kunne gi full dekning og også utvikle et tilbud basert på pedagogikk og kvalitet: Et viktig prinsipp om likebehandling av private og offentlige barnehager.
Betydningen dette har hatt for barn i sine mest utviklende år, familier, arbeidsliv og likestilling kan ikke overvurderes. Vår anmodning til politikerne var å ikke endre noe som har vist seg å fungere svært godt, men snarere forsterke og følge bedre opp barnehagelovens § 19 om likebehandling.
For det andre: bidra til en realistisk virkelighetsbeskrivelse av norsk barnehagesektor anno 2024 gjennom å peke på konkrete utfordringer og også adressere løsninger på disse:
Negativ marginutvikling
Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna har påpekt at sunn barnehagedrift og det som trengs for å gjøre nødvendige investeringer og ha en buffer, tilsier et årsresultat på mellom tre og fem prosent. De siste årene har dette vært lagt lavere enn dette, med snitt på mellom én og to prosent.
Nesten halvparten av barnehagene går allerede med underskudd, og årsaken til dette ligger i at rammevilkårene over tid har blitt forverret. Nedtrekk i pensjonstilskuddet, som både denne regjeringen og den forrige har stått for, har ikke blitt møtt med justeringer av andre tilskudd. Driftstilskudd opererer fremdeles med to års etterslep.
Og kapitaltilskuddet – eller eiendomstilskuddet – er utformet slik at det ikke dekker faktiske kostnader. I dag er det slik at private barnehager får et sjablonmessig tilskudd basert på antall barn i barnehagen og ikke hvor mange barn en barnehage er godkjent for, mens en kommunal barnehage får tilskudd for godkjent kapasitet.
Dette er en alvorlig trussel mot økonomien i de private barnehagene og noe som bryter med intensjonen i barnehagelovens § 19. Når private barnehager står for halvparten av markedet i Norge, er dette noe som bør bekymre politikerne og lede an til pragmatisme – slik en så under barnehagereformen.
Eiendomstilskudd basert på godkjent kapasitet
For å møte denne utfordringen, pekte NHO Geneo på at det mest avgjørende for private barnehager er å etablere et eiendomstilskudd/kapitaltilskudd hvor barnehagene får reell økonomisk likebehandling og tilskuddet blir knyttet til godkjent kapasitet. Loven må sikre forutsigbarhet og legge til rette for utvikling av både tjenestekvalitet og bygg.
Pensjonstilskuddet må videre ordnes slik at private aktører kan tilby konkurransedyktige betingelser uten å tape penger sammenlignet med kommunale barnehager. Lovens kjerne må være et likeverdig tilbud til barn og familier, uavhengig av om det er en privat eller offentlig barnehage en velger å benytte seg av.
Om NHO Geneos barnehagebransje:
- 266.000 barn går i barnehage i Norge. Dette er ca. 94 prosent av alle barn i alderen 1-5 år (barnehagemonitor.no).
- Av 5.314 barnehager i Norge er 2.717 (51 prosent) private (barnehagemonitor.no).
- 134.000 barn går i en privat barnehage. Ca. 51.000 barn går i en av NHO Geneos medlemsbarnehager.
- NHO Geneo har i dag 702 medlemsbarnehager, som er arbeidsplass for over 14.000 årsverk - og er dermed den 7. største bransjeorganisasjonen i NHO-fellesskapet.
