Innspillmøte med Vestre om BPA: NHO Geneo åpen for å overføre tjenesten til staten
En statlig forvaltning av BPA-ordningen kan gi bedre likestilling og sikre BPA som et reelt likestillingsverktøy, men dette må utredes.
En statlig forvaltning av BPA-ordningen kan gi bedre likestilling og sikre BPA som et reelt likestillingsverktøy, men dette må utredes.
Det meddelte Torbjørn Furulund, bransjedirektør for Helse og Velferd i NHO Geneo, på innspillmøte hos helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre, om stortingsmelding om BPA 25. september.
Det har gått tre år siden NOU-en "Selvstyrt er velstyrt", hvor Furulund var representert, ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet.
- Selv om det var stor uenighet i utvalget om forvaltningsspørsmålet (altså om tjenesten skulle forbli i kommunen eller overføres til staten), var det bred enighet om en rekke forbedringstiltak i ordningen. Noe vil koste penger, men ikke alt, sier Furulund.
- Uavhengig av fremtidig lovplassering og forvaltningsnivå, er det viktig at kommunene jobber mer likt, bruker likere prosesser og vurderingsverktøy. NOU-forslaget pekte på en mer samlet, tydelig og utførlig regulering, at det sørges for tydeligere krav til saksbehandlingen og vedtakene, og at det sørges for hensiktsmessige verktøy for saksbehandling, samt nok opplæring, legger han til.
BPA utenfor hjemkommunen
Han påpeker videre at det man må få på plass tydeligere, felles retningslinjer som kan understøtte kommunene saksbehandling og sikre at den enkelte vedtakseier får den bistanden hun eller han har krav på, uavhengig av bosted og livsfase.
- Det er viktig at lovforslaget sikrer retten til å bruke BPA også utenfor hjemkommunen og i utlandet, for å sikre funksjonshemmedes muligheter til å delta i kulturlivet, være en bidragsyter i lokalsamfunnet, delta i politisk virksomhet, ta en utdanning (herunder studier i utlandet), foreta reiser og lignende, alt på lik linje med andre borgere.
- Viktig grep
Helse- og velferdsbransjen i NHO Geneo støtter forslaget om at retten til BPA skal reguleres i ny bestemmelse i Likestillings- og diskrimineringsloven, Pasient- og brukerrettighetsloven og i lovverk for barnehage, skole, universitet og høyskole i tillegg til helse- og omsorgstjenesteloven.
- Det er viktige grep for å tydeliggjøre at BPA omfatter mer enn helse, sier Furulund.
Videre støtter bransjen utvidet rett til BPA fra 67 til 72 år, og at timegrensen senkes til 20 timer for retten innfris for å få BPA. I tillegg er bransjen positiv til et nasjonalt kompetansesenter for BPA.
Åpen for statlig forvaltning
Et samlet NOU-utvalget understreket betydningen av at det legges til rette for fritt brukervalg innen BPA. Dette er også noe bransjen støtter, men er også åpen for å se på muligheten for en statlig forvaltning av ordningen.
- Det kan gi bedre likestilling og sikre BPA som et reelt likestillingsverktøy, og utjevne de forskjellene som er mellom kommunene som forvalter av ordningen i dag. Man kan for eksempel se for seg forvaltning gjennom NAV/Folketrygden, eller at et nasjonalt kompetansesenter får et særskilt ansvar for dette, sier Furulund.
- Men dette bør utredes. En statlig ordning må utformes på en slik måte at den store BPA-gruppen, med omfattende helsebistand, får sine behov dekket i tråd med intensjonene i BPA-ordningen, legger han til.