9. januar avholdt helse- og omsorgsministeren ha innspillsmøte med sentrale aktører om arbeidet med den nye prioriteringsmeldingen. Blant dem som deltok var NHO Geneo-bransjene Helse og Velferd og Legemiddelindustrien (LMI).
Den nye prioriteringsmeldingen skal, i tråd med Hurdalsplattformen, blant annet vurdere betydningen av persontilpasset medisin for prioritering og hvordan man kan sikre åpenhet og etterprøvbarhet om prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.
For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med den nye meldingen, nedsatte regjeringen i juli 2023 tre ekspertgrupper om hhv. perspektiv, tilgang og åpenhet i prioriteringer, som skal levere sine vurderinger og anbefalinger i februar 2024. Rapportene blir sendt på offentlig høring.
På møtet 9. januar, ønsket helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol, primært innspill på to områder:
- Hvordan bør hensyn til effekt på personellressursene hensyntas ved prioriteringsbeslutninger på ulike nivå?
- Hvordan bør gjeldende prioriteringskriterier operasjonaliseres i vurderingen av innføring av ny helseteknologi?
- Ikke uventet er NHO Geneo tilhengere av offentlig-privat samarbeid for å sikre lik tilgang til rettighetsbaserte helse- og velferdstjenester. Private aktører utgjør en veldig liten, men viktig del av vår felles helsetjeneste, sier Reidar Holst Christensen, fagdirektør i NHO Geneo-bransjen, Helse og velferd.
I verdenstoppen
Videre påpekte Holst Christensen at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder utdannet helsepersonell per pasient.
- Norges største problem er ikke mangel på helsepersonell, men hvordan vi legger til rette for bruken av helsepersonell. Vi trenger bedre bruk av eksisterende kompetanse og personell, vi må finne best mulige måter å løse lovpålagte helsetjenester, vi må bort fra den ideologiske debatten om private helseaktører og heller fokusere på hvordan bedriftene kan samarbeide mer med det offentlige, sier han.
Fagdirektøren trekker videre frem at det er tverrpolitisk enighet om at det er nødvendig og positivt å innføre nye helseteknologier.
- Samtidig erfarer at vi at det er en vei å gå før digitale helsetjenester blir en del av de rettighetsfestede tjenestene. I dag er disse tjenestene i all hovedsak privatfinansierte, sier han.
- Tjenestene bør integreres bedre i helsetjenestene. For å til dette må vi sikre like tilsyn- og kontrollmekanismer for digitale helsetjeneste som for øvrige tjenester, bedre markedsadgang ved at stat og kommune har kompetanse på anskaffelse og forvaltning av digitale helsetjenester, innføring og utvikling av digitale helsetjenester må skje i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, og unngå at mange norske aktører sikter seg inn mot utenlandske markeder i stedet for det norske, legger han til.
- Terskelverdien fungerer ikke som målestokk for god prioritering
LMI løftet blant annet frem at den nye prioriteringsmeldingen må være for hele helsetjenesten, og ikke begrenses til et system for prisforhandling på legemidler slik det oppleves i dag.
I dag avgjør den såkalte terskelverdien for et godt leveår myndighetenes betalingsvillighet for nye behandlinger. Denne ble satt til 275.000 kroner i 2015 i forbindelse med forrige melding. Flere har uttalt at det var stor usikkerhet ved terskelverdien og at den burde utredes videre. Verdien skulle være til illustrasjonsformål og ikke en konkret grense for betalingsvilligheten. Industrien opplever derimot at beslutningstakerne benytter seg av nettopp konkrete grenser.
– En terskelverdi med stor usikkerhet og som ikke er prisjustert siden 2015 kan ikke være avgjørende for innføring av nye behandlinger. Med dagens praksis fungerer ikke terskelverdien som en målestokk for god prioritering, sa Bryne som ba om at verdien justeres årlig, og om at det utarbeides et nytt kunnskapsgrunnlag for en velbegrunnet politisk beslutning, sier Katrine Bryne fra LMI i innspillsmøte.
Les mer om LMIs innspill her.
