Høringssvar NHO Geneo: Representantforslag om å reservere anbud for ideelle aktører

Vi viser til Representantforslag om å reservere anbud for ideelle aktører fra Marie Sneve Martinussen (R), Seher Aydar (R), Tobias Drevland Lund (R).

NHO Geneo representerer både ideelle og private tjenesteytere innen helse, velferd og oppvekst. Vi viser også til eget høringssvar fra NHO som vi slutter oss til. NHO Geneo støtter ikke forslaget og vår begrunnelse følger under.

Det hevdes ofte at det eksisterer et viktig skille mellom private ideelle aktører og private aktører. Imidlertid er det ingen solid dokumentasjon som viser relevante forskjeller mellom disse aktørene når det gjelder kvaliteten på tjenestene de leverer, eller deres motivasjon for å være involvert i velferdssektoren. Helse- og velferdstjenestene er strengt regulert gjennom lov og forskrift, og det er helt like krav for alle som skal levere disse tjenestene, uansett eierform, stat, kommune, stiftelse eller aksjeselskap.

Når staten og kommunene velger å inngå avtaler med private aktører i alle eier- og organisasjonsformer, stilles det krav om innsyn i økonomisk forvaltning, og det settes tydelige og åpenbare krav til innhold og kvalitet i tjenestene. NHO Geneo er enig med Rødt i at penger bevilget til velferdstjenester skal gå til å sikre tjenestene, med det er ingen motsetning mellom dette formålet, og det faktum at leverandørene må ha en økonomi som sikrer forutsigbarhet i tjenestene, noe som er avgjørende for pasienter, brukere og for det offentlige som inngår avtaler med private aktører for å sikre befolkningen rettighetsbaserte tjenester.

Det er heller ingen indikasjoner på at eier- og organisasjonsform er av betydning for hvor store økonomiske marginer for leverandørene. Som bl.a. Velferdstjenesteutvalget (2020) har slått fast, ligger marginene hos leverandører av skattefinansierte velferdstjenester på gjennomsnittlig 5.3 prosent. Dette er også i tråd med kravene som stilles til økonomisk soliditet hos leverandørene.

Det er oppdragsgiver som, til enhver tid legger premissene for anskaffelser av skattefinansierte og rettighetsbaserte tjenester.  NHO Geneo støtter at både pris og kvalitet skal være utslagsgivende for valg av leverandør, men er opptatt av at anskaffelser skjer med mål om å sikre de beste tjenestene til befolkningen, og til best mulig forvaltning av offentlige midler avsatt til helse- og velferdstjenester. Samlet sett kan konkurranse i anbudsprosessen bidra til å forbedre kvaliteten, effektiviteten og tilgjengeligheten og dermed tilby bedre helsetjenester til pasientene i regionen.

På samme måte som kommersielle aktører kan ha ideelle motivasjoner, kan ideelle aktører også ha kommersielle elementer i sin virksomhet. Dette kan være gjennom salg av tjenester eller samarbeid med kommersielle partnere for å sikre bærekraftig drift.

Det er derfor kunstig å operere med et skarpt skille mellom ideelle og private tjenesteleverandører i helse og velferdssektoren. Begge eierformer må drive regnsvarende og med marginer som sikrer forsvarlig og god drift, sikring av arbeidsplasser og kompetanseutvikling. Selv om ideelle aktører med sine formålsparagrafer fører alt overskudd tilbake til virksomheten, er dette som oftest også gjeldende for private aktører.

Forskning gir heller ikke hold for at ideelle aktører har en så enestående særstilling som gjør det hensiktsmessig med aktiv favorisering basert på eierskapsform (Rapport 2015:2 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor). Rapporten ble bestilt av Nærings- og Fiskeridepartementet.

Det finnes ikke tilstrekkelig forskning til å kunne fastslå i hvilken grad ideelle leverandører i Norge gir den aktuelle merverdien (FAFO rapport: En ideell forskjell? Om ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten, 2016). Heller ikke denne rapporten kan legge til grunn at egenskapene er spesielle for ideelle. Derimot handler det mest om kvaliteter rundt leverandørens ansatte, systemer, langsiktighet og ledelse. Dette er ikke unikt for noen organisasjonsform, og en rekke andre private aktører enn de ideelle vil falle inn under den samme beskrivelsen.

Det må også presiseres at i spørsmålet om drift og utvikling av offentlige finansierte helse og omsorgstjenester, er dette profesjonstjenester etter lov og forskrift. Vi snakker derfor ikke om frivillig sektor, som ofte blandes inn i diskusjonen om ideelle aktører. Ideelle aktører driver (som kommersielle) offentlige finansierte profesjonstjenester etter lov og forskrift på nøyaktig det samme grunnlaget.

Økt profesjonalisering, flere lover og forskrifter, og mer og mer komplekse tjenester har gitt rom også for større innslag av kommersielle store selskaper som har kompetanse og økonomiske forutsetninger for å kunne levere på de kravene det offentlige setter. Konkurranse mellom ulike aktører, enten de er private, ideelle eller offentlige, kan bidra til økt kvalitet og effektivitet i velferdstjenestene. Det er derfor viktig å oppmuntre til mangfold og innovasjon i sektoren, uavhengig av aktørenes juridiske status.

Det er når vi benytter de beste egenskapene fra alle eierformer vi oppnår kapasitet, kompetanse kvalitet og kostnadseffektiv ressursbruk. Såkalte kommersielle aktører (private aktører) er ingen ensartet gruppe, men består av alt fra små grunderforetak, familieeide små og mellomstore bedrifter, og store konsernselskap med omfattende portefølje og kompetanse. Hver for seg og sammen virker disse til å fylle ulike behov i den offentlige tjenesteproduksjon. Tar vi bort alle private aktører (kommersielle) mangler stat og kommune kapasitet og kompetanse til å fylle lovpålagte offentlige oppgaver innenfor flere sektorer. Dette fordi ideelle aktører ikke er til stede i alle tjenesteområder, eller dekker begrenset andel av dagens volum innen sektorområder det offentlige benytter privat sektor til å dekke.

Avslutningsvis påligger det Stortinget, og ikke vedta forslag som kan være i strid med norsk anskaffelsesregelverk, og EØS-retten. Helt bestemte formål må begrunnes saklig og beviselig oppnås dersom anbudskonkurranser skal forbeholdes ideelle aktører.

Hvis man først og fremst er opptatt av å sikre befolkningen rettighetsbaserte helse og omsorgstjenester, må fokuset være på innhold, kompetanse og kvalitet. Ikke eierskap. Dedikerte gode ideelle og private aktører har mye å bidra med hver for seg og samlet for å utfylle det offentlige helsetilbudet. Det må være fokuset.