Torbjørn Sølsnæs, direktør for barnehagebransjen i NHO Geneo.
Med den tidligere kunnskapsministerens ord kan vi fastslå at de dokumenterte marginene er uforsvarlige, sier Torbjørn Sølsnæs, direktør for barnehagebransjen i NHO Geneo, under statsbudsjetthøringen i utdannings- og forskningskomiteen.
Her kan du lese Sølsnæs innspill til komiteen:
Barnehagereformen er den viktigste og mest vellykkede velferdsreformen i dette århundret. Da private aktører ble invitert med til å bygge og drive barnehager gikk vi på få år fra å ha lange ventelister og høye priser, til full barnehagedekning. Rundt halvparten av landets barnehagebarn går i dag i en privat barnehage.
I dag kan det se ut til at full barnehagedekning tas forgitt. Jeg vil derfor be komiteen legge merke til figur 7.7 på side 270 i budsjettproposisjonen. Her dokumenterer Kunnskapsdepartementet utviklingen i driftsmarginer for private barnehager. I 2022 var marginen på 1,1 prosent. Til komiteens orientering: Om en tar ut enkeltmannsforetakene, er marginen på 0,45 prosent.
2022 var første året med et pensjonspåslag på 10 prosent, etter nedtrekk fra 13 prosent. Det er naturlig å hevde at de dårlige marginene sånn sett henger sammen med nedtrekket. Tonje Brenna sa i 2021 at forsvarlig barnehageøkonomi burde tilsi driftsmarginer mellom 3 og 5 prosent. Med den tidligere Kunnskapsministerens ord kan vi fastslå at de dokumenterte marginene er uforsvarlige. Det er heller ingen grunn til å tro utviklingen er bedret gjennom 2023, da halvparten av de private barnehagene gikk med underskudd.
Det er derfor legitimt å spørre om det fortsatt er et ønske at private barnehager skal levere kvalitet til barn; trygghet og valgfrihet til familier og full barnehagedekning for samfunnet, eller om det beste nå er å la private barnehager gå konkurs og påføre kommunene store kostnader med å kjøpe disse barnehagen eller bygge nye?
Dette er forutsetninger komiteen må legge til grunn - enten det er i forbindelse med statsbudsjettet eller om det er i sammenheng med de forhandlinger som nå pågår om et nytt barnehageforlik. Så får det være en politisk prioritering om utfordringene er noe en vil gjøre noe med.
Det er etter nemlig nedtrekket i 2022 at driften har blitt prekær og uforsvarlig. Kuttet i pensjonspåslaget skulle følges av en forbedret søknadsordning, men tre år senere mangler sektoren fortsatt en slik forbedret ordning. Dette svekker private barnehagers evne til å opprettholde konkurransedyktige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for ansatte. Komiteen må sørge for å gjøre søknadsordningen mer fleksibel.
Regjeringen har økt bevilgningene til bemanning i barnehagene med 250 mill. kroner. Dette er positivt, da mange kommuner i dag sliter med å budsjettere tilstrekkelig til f.eks. vikarbruk.
Det som imidlertid er viktig for oss, er at dersom pengene er budsjettert til økt bemanning så bør de også gå til økt bemanning. Derfor bør midlene øremerkes, slik at de også likebehandles for hele barnehagetilbudet – uavhengig om det er en privat eller kommunal barnehage.
