Enighet om statsbudsjettet: Dette mener NHO Geneo

Publisert

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

SV har blitt enige med regjeringspartiene om budsjettet for 2025. Flere av SVs gjennomslag har betydning for helsenæring, velferd- og oppvekstsektoren.

Regjeringen ber regjeringen fremme forslag om en registreringsordning for ideelle velferdsaktører, heter det i verbalene i budsjettenigheten. I tillegg bes det om å utarbeide forslag til ny lov om registering av ideelle velferdsaktører, som også inkluderer en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Begge bes fremmes for Stortinget i løpet av inneværende stortingssesjon Dette bekymrer NHO Geneo.

Strengt regelverk

- NHO Geneo har tidligere foreslått en registreringsordning for alle private leverandører av helse- og velferdstjenester. Dette vil lette offentlig-privat samarbeid, men det forutsetter at registerordningen ikke går på bekostning av konkurranse på like vilkår, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

NHO Geneo understreker at kjøp av tjenester fra private aktører må skje i henhold til nasjonalt rammeverk og i henhold til EU/EØS-retten. Dette innebærer at det, med svært få unntak forutsetter likebehandling av private aktører, uavhengig av eier- og organisasjonsform. 

Vil styrke offentlig barnevern

Videre i forliket er det foreslått tiltak for oppbygging av det statlige barnevernet.

- NHO Geneo støtter tiltak for å styrke det statlige barnevernet, men erfaringene de siste tre tiårene viser at private aktører er helt nødvendige for å opprettholde kapasitet og kvalitet. Regjeringens forsøk på avviklingen av private aktører i sektoren de siste tre årene, har kostet rundt en halv milliard kroner, uten at kapasiteten eller kvaliteten har økt, sier Bekkemellem.

Mer bemanning

Partiene er enige om å sette av 1,1 milliarder kroner til økt bemanning i barnehager og i skolefritidsordningen.

- Det bakenforliggende problemet som norsk barnehagebransje, og andre deler av norsk arbeidsliv, må slite med i dag og i flere tiår fremover, er at det er – og vil være – mangel på arbeidskraft, sier Bekkemellem.

- Tiden da vi kunne løse alle problemer med økt kvantitet – enten i form av økte bevilgninger eller flere mennesker – er forbi. Dagens bemanningssituasjon er kommet for å bli. Fremtidens bemanningsbehov i barnehagene må løses med kvalitet – ikke kvantitet.  Det kan løses med å bygge kompetanse på tvers og å bygge en god kompetanseprofil som svarer til de behovene som finnes i den enkelte barnehage. Det er dette de ekstra midlene bør går til. Det vil sikre kvaliteten i tilbudet til barn og forelde, gjøre arbeidsplassene tryggere for de ansatte og redusere behovet for vikarer i barnehagene, sier hun.

Midler til TSB og ideell favorisering

Partiene er enige om at den økte bevilgningen om styrking av tverrfaglig spesialisert rusbehandlingen (TSB), skal brukes til å sørge for en tilleggsanskaffelse for å øke kapasiteten hos de ideelle behandlingstilbudene og for lengre behandlingsopphold.

- NHO Geneo støtter økt bevilgning til TSB, og vi anerkjenner ideelle aktørers rolle i velferdstjenestene, men vi understreker viktigheten av at alle aktører, uavhengig av eierstrukturen, får like muligheter til å bidra. Det vil sikre best mulig kvalitet til pasienter og brukere, påpeker Bekkemellem.

Det er imidlertid ingen økte satsninger innenfor tverrfaglig spesialisert rehabilitering.

- Vi er bekymret for at kapasiteten i disse tjenestene bygges ned, samtidig som kommunene ikke på noen måte er rustet til å overta. De har verken nok kompetanse eller ressurser, noe også Riksrevisjonen tidligere i år har dokumentert tydelig, sier Bekkemellem.

Helprivatisering av kiropraktorer 

NHO Geneo er skuffet over at SV ikke foreslår å ta inn igjen refusjonsordningen for kiropraktorer, som regjeringen har foreslått fjernet. Fastlegene mister nå et verktøy i verktøykassa, og pasientene er overlatt til å kjøpe disse tjenestene helprivat av egen lomme. Dette innebærer også at kiropraktikk forsvinner ut av HELFO-avtalesystemet, og at man også mister pasientdata fremover gjennom NPR (Nasjonalt pasientregister). 

- Dette betyr at pasienter må betale for hele behandlingskostnaden selv, noe som vil ramme dem med lavest inntekt hardest. Vi vet at muskel- og skjelettplager er den største årsaken til sykefravær Norge. Da er dette helt feil vei å gå, sier Bekkemellem.   

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Registrer din e-post her: