Eiendomsdagen: - Det er typisk Drammen å være god

Det var noe av det Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, meddelte fra scenen på Eiendomsdagen i Drammen. Hun holdt et innlegg med tittelen «Slik blir vi best på helsenæring».

Her kan du lese hele talen til Bekkemellem:

Vi har ofte hørt at det er «typisk norsk å være god». Sitatet fra Gro har brent seg fast, og det stemmer i mange sammenhenger. Men det er et område vi må strekke oss enda lenger for å virkelig bli best – helsenæringen.

La meg begynne med å vise dere denne grafen fra Helsepersonellkommisjonen. Noen av dere har kanskje sett den før, men for mange er den nesten usynlig i den norske debatten. Hvorfor er det slik? Jeg tror det er fordi politikere og beslutningstakere vegrer seg for å ta tak i det den virkelig forteller oss.

Grafen viser at Norge har den høyeste dekningen av sykepleiere per 1.000 innbyggere i hele EØS-området. Vi ligger også svært høyt når det gjelder leger per 1.000 innbyggere. I tillegg har vi den høyeste andelen sysselsatte innen helse- og omsorgstjenester blant EØS-landene. Faktisk jobber 15 prosent av alle sysselsatte i Norge innen helsesektoren, noe som er klart høyere enn både våre naboland og EØS-gjennomsnittet. Vi kan ikke bare be om mer.

Det er typisk norsk å være god på helsepersonelldekning.

Men dette er ikke nødvendigvis positivt. Til tross for den sterke personelldekningen, opplever vi en helse- og omsorgssektor som skriker etter flere folk. Hvordan kan det ha seg?

Svaret ligger i noe vi ikke alltid liker å snakke om: systemet vårt fungerer ikke slik det burde. Med en aldrende befolkning og en økning i folkesykdommer som kreft, demens og muskel- og skjelettplager, er det tydelig at dagens modell ikke vil være bærekraftig i fremtiden.

Så hva må vi gjøre? Først og fremst må vi tørre å tenke nytt. Forebygging må prioriteres høyere, og vi må i større grad ta i bruk den kapasiteten og innovasjonskraften som finnes hos private aktører. Digitalisering og medisinsk teknologi er nøkkelen til å møte fremtidens helseutfordringer på en effektiv måte.

Vi står ved et veiskille i helsevesenet, og behovet for nye, modige løsninger har aldri vært større.

Her i Drammen ser vi allerede hvordan fremtiden kan se ut. Drammen Helsepark er et strålende eksempel på hvordan vi kan samle kompetanse, ressurser og innovative løsninger på ett sted. Dette er ikke bare Norges største byutviklingsprosjekt – det er også et kraftsenter for å skape bærekraftige helsetjenester gjennom en velferdsmiks. Ikke bare reparerende helsetilbud, men forebyggende. Går i fremste rekke.

Det er i slike miljøer vi skaper den fremtiden vi trenger. Jeg vil faktisk tørre å påstå at det er her, i Drammen, fremtidens helsesektor formes.

Det er typisk Drammen å være god.

Her ser dere bilde av Doctor Xpress-åpningen i Drammen. Vi trenger flere slike initiativ. Vi trenger flere som utfordrer og går foran.

Det er viktig å påpeke at norsk helsenæring, velferd og oppvekstsektor er en sentral bit av norsk næringsliv. Helt avgjørende sektorer for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor.

Vi får ikke grønn omstilling, mer kompetanse i bedriftene eller inkludert flere i arbeidslivet uten helsebedriftenes bidrag. Og uten at disse har en sunn økonomi. 

Det er helsebedriftene som forebygger at folk ikke blir syke, og som får folk tilbake i jobb og kutter sykefraværet.

Så, hva skal til for å bli best på helsenæring?

• Det første er at man får lov til å bidra, det er det viktigste. Deretter er det viktig at man tør å tenke nytt og er villig til å gjøre investeringer.
• Vi må slutte å se på helse eller medisinsk utstyr som en utgift, det er en investering.
• Begynne å se helheten: Det hjelper ikke samfunnet om man har mange i helsekø. Derfor må man forebygge mer. Samtidig hjelper det ikke om man får flere pasienter inn til behandling, hvis man ikke har kapasitet nok, at utstyret ikke tåler en økning i belastning og at vi har rehabiliteringsinstitusjoner som kan ta imot pasienter etter endt behandling. Alt henger sammen.
• Og skal vi lykkes med norsk helsenæring, må vi ha et velfungerende hjemmemarked. Det forutsetter rammevilkår som er tilpasset næringen, ikke politikernes ideologiske overbevisning.
• Sterke offentlige aktører, som kommuner og helseforetak, må samarbeide bedre med og oppfordre til privat gründerskap og privat næring. Anbudsprosesser må tilrettelegges for å bygge sterk lokal næring.

Det norske velferdssamfunnet må omstille seg for å møte utfordringene som kommer. For det er dette som er utfordringsbildet vårt. Vi er best på helsepersonelldekning, men mangler likevel folk. Alle varsellamper bør ringe.

• Det er trang økonomisk situasjon, alle roper på mer penger. Og tenk på alle oppslag som har vært om skolenedleggelser den siste tiden. Vi er så vidt i gang. 2030 er året der eldrebølgen virkelig slår inn. Eldrebølgen er noe bra, men nå er det et problem. Vi må snu på det. Vi må ha nye reformer.
• Vi må tenke nytt, endre oppgavedelingen mellom yrker, avlaste helsepersonell gjennom mer bruk av teknologi, nye turnusordninger, og nye konsepter slik som generasjonskonsepter og eldrefellesskap i eldreomsorgen.
• Flere arbeidsgivere kan føre til økt attraktivitet og rekruttering, og ulike arbeidsgivere gjør ting på ulike måter. Det kan føre til vekst på både utdanningene og i sektoren.
• Det er utrolig mange gode idéer der ute, men ofte stopper det fordi noen ikke tør å tenke nytt. Mange gründere som vil skape nye arbeidsplasser og bedre løsninger/tjenester for innbyggerne, men som ikke blir satset på fordi "slik har vi alltid gjort det".
• Mange snakker om fremtidens teknologi og digitalisering. Disse løsningene og teknologiene eksisterer allerede i dag. Min oppfordring: Ikke vær redd for å ta det i bruk!

Det er typisk norsk å være god.

Men det krever handling for å bli best på helsenæring.