Martin Langaas, fagdirektør i NHO Geneo, Helse og Velferd.
Dagens fastlegeordning er under stort press. For å få ned det økende sykefraværet er det avgjørende å styrke primærhelsetjenesten, slik at flere pasienter får rask og god hjelp. NHO etterlyser mer samarbeid med alle private aktører som kan bidra.
Det skriver NHO Geneo i innspill til stortingsmelding om allmennlegetjeneste for fremtiden.
Til tross for at ordningen i stor grad baserer seg på selvstendig næringsdrivende leger,mener NHO Geneo det et stort potensial for å inkludere flere private aktører som kan avlaste og forbedre systemet.
- Hvis vastlegekrisen skal løses, og vi samtidig skal redusere sykefraværet, må vi ta i bruk alle tilgjengelige ressurser, sier Martin Langaas, fagdirektør i NHO Geneo, Helse og Velferd.
- Vi må tenke nytt om hvordan fastlegeordningen skal organiseres. Å åpne opp for større private aktører vil gi både legene og pasientene en mer fleksibel hverdag, samtidig som det vil lette presset på fastlegene, legger Langaas til.
I dag har de fleste fastleger individuelle avtaler med kommunene, noe som fører til unødvendig mye administrativt arbeid. Dette stjeler verdifull tid fra pasientbehandling, mener Langaas.
Ved å tilrettelegge for gruppeavtaler kan legekontorer samles under felles administrasjon, noe som frigjør tid for legene til å fokusere mer på pasientene. En slik modell vil også gi større fleksibilitet når det gjelder å fordele pasienter og oppgaver ved sykdom eller annet fravær. Gruppeavtaler vil dessuten gjøre det enklere for kommunene å forholde seg til færre kontaktpunkter, noe som vil effektivisere samhandling, tilsyn og kontroll av fastlegepraksisen, sier Langaas.
Ved å samle leger og annet helsepersonell under samme tak, kan legekontorer også lettere ta i bruk kostbart utstyr, ny teknologi og innovative løsninger.
- Tverrfaglige helsetjenester, hvor sykepleiere, bioingeniører og annet helsepersonell samarbeider, kan også bidra til å avlaste fastlegene og tilby mer helhetlig oppfølging for pasientene. For å gjøre dette økonomisk bærekraftig, må profesjonsnøytrale takster innføres, slik at flere oppgaver kan delegeres til annet helsepersonell uten at det går utover økonomien til legekontoret. Dette vil modernisere helsetjenesten og sikre at fastlegeordningen kan møte fremtidens krav til effektivitet og pasientfokus, sier han.
Private aktører må også få mulighet til å tilby LIS1-stillinger (leger i spesialisering), påpeker han.
- I dag er det mangel på slike stillinger, noe som fører til at mange nyutdannede leger må vente lenge før de kan fullføre sin spesialistutdanning. Arbeid som allmennlege på private klinikker og sykehus bør telle som godkjent tid i ALIS-løpet, på lik linje med arbeid på fastlegekontor eller legevakt. Allmennleger i privat praksis møter et bredt spekter av pasienter og får verdifull erfaring som er relevant for spesialiseringen. Ved å inkludere private aktører i dette arbeidet kan flere leger raskere fullføre utdanningen sin, noe som vil styrke rekrutteringen til fastlegeyrket, sierLangaas.
