Dette er feil i Avkommersialiseringsutvalgets rapport

Det skriver Nils-Ola Widme, næringspolitisk direktør i Abelia og medlem i Avkommersialiseringsutvalget, i sin dissens til utvalgets arbeid. Han får støtte Ragnhild Finden, medlem i utvalget og nestleder i PBL.  

Den 12. august 2022 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skulle utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester. Utvalget leverte en delrapport som NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører den 31. januar 2024. Sluttrapporten ble levert i form av en NOU til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med frist den 30. august 2024. 

Mandat for utvalget som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester: 

Dette er feil i Avkommersialiseringsutvalgets NOU:  

1. Mandatet setter en klar retning for utvalgets arbeid. Dette preger alle analyser, alle valg av problemstillinger, alle tekster. Utvalget er dessuten sammensatt for å understøtte den politiske retningen.  
2. De aller fleste analyser utredningen mangler empirisk forankring i den gjeldende regulering, styring og drift av tjenestene.
3. Konklusjonene henger ikke sammen med opplysningene som presenteres i utredningen. 
4. Teorier, analyser og advarsler fra land med langt mer markedsbaserte velferdsordninger enn i Norge, legges til grunn uten noen vurdering av relevans og gyldighet når den rettslige, faktiske og økonomiske konteksten er ulik. 
5. Flertallet i utvalget overser systematisk hvordan tjenestene er regulert, organisert og styrt. Tjenester som leveres av private bedrifter på oppdrag for det offentlige, er offentlige tjenester, ikke markedsbaserte tjenester. 
6. Analysene starter med premisser, som så bekreftes, basert på fakta som i liten grad er utredet. Andre faglige analyser er ikke prioritert. Et eksempel er flertallets premiss om at bruk av private gir økte styringskostnader. Utvalget har ikke undersøkt dette.  
7. En rekke steder i utredningen hevdes at konkurranse og bruk av private ikke reduserer kostnadene, mens utvalgets egen gjennomgang viser hvordan tjenester som skole og barnehage i privat regi helt systematisk er billigere for det offentlige enn i offentlig egenregi. 
8. Et annet eksempel på metodisk svakhet er hvordan utvalgets flertall omtaler saker der private har vært anklaget for å ha brutt regler for den aktuelle tjenesten. Det utredningen mangler er en balanserende omtale av myndighetenes håndheving av ulike regler og kvalitetskrav overfor offentlig eide tjenesteprodusenter. 
9. Flertallets historiebeskrivelser og analyser av hvordan politikk og regulering av velferdstjenestene har utviklet seg er sterkt mangelfulle. For eksempel hevdes det at en aldri har utredet å innføre kommersielle. Det enkle faktum er at kommersielle tjenesteprodusenter alltid har vært en del av tjenestetilbudet. 
10. Flertallets beskrivelse av barnehageforliket og utviklingen av regulering og styring er sterkt mangelfull og underslår hvordan politikken på dette området har drevet frem sterkere styring av økt kvalitet og lavere priser. Omtalen underslår også hvordan barnehagepolitikken i Norge har vært en suksess, med enorm betydning for læring og oppvekst, vanlige folks daglige liv og særlig kvinners mulighet til å delta fullt ut i arbeidslivet. 

Les hele dissensen til NHO, med støtte fra PBL, her.