NHO Geneo deltok i budsjetthøring i helse- og omsorgskomiteen. Landsforeningen var tydelige på at løsningene ligger i offentlig-privat samarbeid.
Mandag 14. oktober deltok Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo, og Torbjørn Furulund, bransjedirektør for Helse og velferd, på vegne av landsforeningen, i høring i helse- og omsorgskomiteen i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett.
– Til tross for at Norge, ifølge Helsepersonellkommisjonen, er blant landene med flest helsepersonell per pasient og bruker mest penger på helsetjenester per innbygger, er produktiviteten i våre helse- og velferdstjenester lavere enn i land vi naturlig sammenligner oss med. Ventetidene og fristbruddene øker, noe som allerede truer våre felles helsetjenester og likeverdig tilgang til hjelp når vi trenger det. Hvis vi ikke handler nå, vil dette bare bli verre. Vi må være forberedt på at vi får både mindre penger og færre helsepersonell i fremtiden, sa Christensen.
– Samtidig er Norge i en unik posisjon til å kunne løse de utfordringene vi står overfor. Løsningen ligger i offentlig-privat samarbeid, la han til.
I sitt forslag til statsbudsjett for 2025 har regjeringen foreslått å styrke sykehusene med 5,5 milliarder kroner. NHO Geneo er positive til tiltaket, men understreker at det er avgjørende at midlene brukes på en måte som gir oss bedre helsetjenester, økt effektivitet og reduserer behovet for helsepersonell.
– Dette krever investeringer i medisinsk utstyr, teknologi og digitale løsninger, raskere tilgang til effektive legemidler, samt avtaler med private aktører for gode og effektive behandlinger av rettighetsbaserte tjenester. Dette vil redusere ventetider og fristbrudd, samtidig som det sikrer likeverdige og effektive helse- og velferdstjenester, sa Christensen.
– Det er også positivt at regjeringen foreslår å øke Helseteknologiordningen med nesten 26 millioner kroner, til nær 176 millioner. Men en stor andel av midlene må gå til implementering av eksisterende og velprøvde teknologiske løsninger. Flere pilotprosjekter har liten verdi hvis vi ikke sørger for å ta i bruk de løsningene vi allerede har, avsluttet Christensen.
Pasienter med muskel- og skjelettplager risikerer dårligere helsetilbud
Torbjørn Furulund la press på regjeringens forslag om å fjerne støtten til kiropraktorbehandling.
– Muskel- og skjelettplager er en av våre tre store folkesykdommer og en hovedårsak til mye av sykefraværet i arbeidslivet. Det er derfor uforståelig at regjeringen velger å kutte et verktøy i fastlegenes verktøykasse ved å fjerne refusjonsordningen for kiropraktorer. Det er rett og slett uforsvarlig at regjeringen ignorerer kiropraktorenes behandling av rundt 400.000 pasienter i 2023. Terskelen for å oppsøke hjelp blir høyere for dem som har minst fra før, slo Furulund fast.
Han oppfordrer Stortinget til å sikre at refusjonsordningen blir gjeninnført.
– Private aktører leverer gode tverrfaglige rehabiliteringstilbud over hele landet. Hvis vi skal lykkes med å redusere ventetider, forebygge uhelse og redusere samfunnskostnader, må samhandlingen mellom stat og kommune bli bedre, og alle gode krefter må tas i bruk i hele pasientverdikjeden, avsluttet Furulund.
Helseforetakene bør få klare styringssignaler for å bruke private aktører
NHO deltok også i høringen, representert ved Per Øyvind Langeland, næringspolitisk direktør i NHO.
– Vi anbefaler at helseforetakene får klare styringssignaler for å bruke private aktører for å redusere ventetidene. Det er viktig å understreke at et styrket samarbeid må bygge på politisk stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene. Eierform og bedriftsstørrelse bør ikke overskygge de mer overordnede hensynene, sa Langeland.
– Samarbeid er, og må være, nøkkelen til en bedre og mer fremtidsrettet velferdssektor. For å finne gode løsninger må innovasjonstakten øke, og vi må i større grad la næringslivet bidra, slo han fast.
Du kan se opptaket av høringen på Stortingets nettsider her.
