Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Lørdag 20. april holdt Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, et innlegg om helse og omsorg på Frps landsmøte. Her kan du lese talen hennes.
Norge er i en privilegert situasjon der vi har et av verdens beste velferdssamfunn. Vi lever heldigvis lengre, og vi holder oss friskere. Men vi skal også få over 600.000 flere eldre over 67 år frem mot 2040, samtidig som sykdomsbyrden øker, og vi får færre som står i jobb i årene som kommer. Det er en utfordring som vil treffe oss alle, og som vi må løse sammen.
Løsningen har sjeldent vært monopol. Det er velferdsmiks-modellen, offentlig-privat samarbeid, som har vært med å bygge vårt velferdssamfunn. Det må vi også bygge videre på fremover.
NHO Geneo ble stiftet fordi vi så viktigheten av at vi jobber sammen for å løse utfordringene. Ikke bare gjennom velferdsmiksen, men også på tvers av ulike bransjer.
Derfor samler vi hele livsløpet, fra vugge til grav. Vi representerer alt fra barnehager, treningssenter og digitale helsetjenester, til legemiddelindustri, medisinsk utstyr og sykehus.
Det er slik vi tenker nytt, finner nye løsninger og bidrar i fellesskap.
Vi må slutte å tenke siloer. Et eksempel er Næringsdepartementet og Helsedepartementet. Disse jobber med mye av det samme, og sammen kunne de lagt til rette for mange nye løsninger og bedre hjemmemarked.
Dere husker John Alvheim (det blir vist bilde av Alvheim på skjerm), eldregeneralen i Frp. Han satt for alvor eldreomsorg på den politiske agendaen, og var med å bygge den posisjonen Frp har i dag på eldreomsorg.
Det helt avgjørende spørsmålet vi må stille oss fremover, er: Hvordan sikrer vi at våre lovpålagte og rettighetsbaserte helse- og omsorgstjenester kan innfris og hvordan kan privat sektor hjelpe med det?
Over en kvart million nordmenn står i dag i helsekø. Ventetidene har ikke vært like lange siden Jonas Gahr Støre var helseminister i 2012.
Likevel har vi en regjering som faser ut private aktører uten at de har tilbud og kapasitet som kan erstatte de privates bidrag. Det fører til enda flere må vente i stadig lengre helsekøer. Det kommer hverken enkeltpersoner, arbeidsplasser, familier eller samfunnet til gode.
Dette så vi helt tydelig ved avviklingen av fritt behandlingsvalg. Tap av døgnplasser i rusomsorg og psykisk helse ble ikke erstattet, og nye utlysninger har kommet for sent.
Våre medlemmer ønsker å bidra, men de trenger tydelige signaler og mindre uro. Dessverre har det blitt veldig mye ideologi og polarisering rundt private aktørers bidrag, og mindre fokus på å løse problemer og oppgaver de siste årene. Med denne regjeringen har medlemmene våre omtrent kun fått mer uro, mindre forutsigbarhet og en høyere skatteregning.
Dette kommer ikke pasientene til gode, og det bidrar til at flere av våre medlemmer velger å legge ned driften. Det betyr at tilbudet og kompetansen de har, ikke finnes når man innser at private kan bidra til å løse utfordringene.
Godt eksempel: Avkommersialiseringsutvalget. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg for å se hvordan de kan fase ut private aktører på flere områder som barnevern, eldreomsorg, rusomsorg, og sykehus. Og det i en tid der helsekøene bare øker.
I Danmark har de tenkt annerledes. De innså at helsekøene var for lange, til tross for at de ikke har på langt nær like mange personer i helsekø som Norge. Som Danmarks helseminister sa: “Lang ventetid er ikke god kvalitet”.
De etablerte en fast track-ordning der private aktører kunne bidra med å behandle pasienter på områder med særlig lange ventetider. Dette var mot at de private aktørene kuttet prisene sine med 10 prosent de første fire årene.
Resultatet: Danmark har kuttet helsekøene sine i to på under 1 år, og tusenvis av pasienter har nå fått rask behandling uten å vente månedsvis i offentlig kø eller kjøpe seg ut av køen på egenhånd.
I Sverige har de også satt inn tiltak for at folk skal få raskere behandling. 29 år gamle Louise Larsson fra Sverige er en av mange kvinner som ukentlig har kommet i buss fra Sverige til Aleris sitt sykehus på Frogner i Oslo for å få behandling. Denne behandlingen får de på det offentliges regning.
Sverige har altså valgt å kjøpe behandling innen ortopedi og kvinnerelaterte sykdommer, slik som endometriose, av private aktører i Norge. Det har de gjort fordi de vil få ned helsekøene, og vi har ledig kapasitet.
I Norge er ventetiden for å få behandling for endometriose nesten 2 år. Samtidig har vi ledig kapasitet hos private aktører som vi ikke velger å bruke.
Men det finnes også håp og optimisme. Gjennom jobben min får jeg møte ekstremt mange spennende bedrifter som alle bidrar på sin måte og ønsker å skape verdens beste helsevesen. Et eksempel er legemiddelindustrien.
Legemidler spiller en stadig større rolle for å forebygge utvikling av livsstilssykdommer. En riktig strategi til forebygging av livsstilssykdommer vil både kunne spare samfunnet for betydelige kostnader og utjevne sosial ulikhet. Det bidrar til bedre livskvalitet, og til at vi kan stå lenger i jobb.
I dag brukes kun 3 kroner av hver hundrelapp som brukes på helse, til forebygging. Det vil si at 97 kroner brukes på behandling og reparasjon.
Vi må se på helse som en investering, og ikke som en utgift. Vi må tenke forebygging i større grad, og ta i bruk teknologi og produkter som sparer samfunnet for kostnader.
Et eksempel er voksenvaksinasjon. Vi vet at vaksinasjonsprogram fungerer, og fagmyndighetene har anbefalt det i en årrekke. Voksenvaksinasjon kan bidra til at flere ikke blir syke, men står i arbeid. Og kan stå i arbeid lenger, samtidig som man lever sunnere liv. Det kommer både enkeltmennesker og samfunnet til gode.
Her kan man se til bedrifter som Helseboka. De har bygd et system som hjelper kommuner å sikre en høy vaksinasjonsdekning, og dermed forebygge både sykdom og sykehusinnleggelser.
Plattformen ble brukt i pandemien for over 3,2 millioner innbyggere, og da Oslo kommune tok løsningen i bruk ble de kåret til den byen i verden som hadde best vaksinelogistikk.
Helseboka leverer i dag systemer til både sykehus, kommuner og alle landets apotek.
Nå har de bygd en løsning for voksenvaksinasjon som kan hjelpe kommuner og private aktører å samarbeide til det beste for oss som innbyggere. Helsepersonell i kommunen kan få sanntidsoversikt over vaksinasjonsstatus hos innbyggerne, gi ut relevant informasjon for vaksiner, og invitere innbyggene til å bestille time hos både kommuner og private aktører i samme system.
Den medisinske utviklingen går raskt. Bare tenk på den innsatsen legemiddelindustrien la ned under pandemien, og vi har hatt medisinske revolusjoner som blant annet har sørget for at flere overlever kreft.
Det er mulig å skreddersy behandlinger til den enkelte pasient. Det er Helseboka et eksempel på. Andre eksempler er persontilpasset medisin og behandlinger mot sjeldne sykdommer.
Vil gjøre det enklere å unngå feil- og overmedisinering. Hele 1 av 5 innleggelser på norske sykehus er grunnet feil legemiddelbruk.
Forebygging er også en viktig del av folkehelsearbeidet, og betydningen forventes å øke i fremtiden. De siste årene har det vært en økende anerkjennelse av at forebyggende helsearbeid er kostnadseffektivt og viktig for å opprettholde folkehelsen.
Gjelder ikke bare legemidlers bidrag, men også andre aktører som treningsbransjen, fysioterapeuter og kiropraktorer.
Å få foreskrevet trening som behandling fremfor legemidler, eller som forebygging mot livsstilssykdommer, har en god effekt. Et godt eksempel er trening på grønn resept.
Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til at folk er sykemeldte fra jobb. Disse lidelsene alene koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Her kan fysioterapeuter, kiropraktorer og bedriftshelsetjenesten spille viktige roller i å få folk tilbake i arbeid. Det samme gjelder rehabiliteringsbedrifter som sørger for at folk kommer seg raskere etter sykdom.
Med en økende andel eldre i befolkningen vil det være behov for økt fokus på forebygging av sykdommer og tilstander som er vanlige hos eldre. Men sykdomsbyrden øker også blant den yngre delen av befolkningen. Psykiske problemer er den største utfordringen, men økende inaktivitet og usunne kostholdsvaner er stadig en utfordring. Og vi vet at disse problemene kan motvirkes allerede i barnehagen.
Vi må tenke forebygging i større grad enn før, og det begynner med barna våre.
Barnehageforliket i 2003 har vært en stor suksess. Kanskje det beste eksempelet på offentlig-privat samarbeid siden krigen. Det har sikret full barnehagedekning og fått flere – spesielt kvinner – i jobb. En stor grunn til dette, er private barnehagers bidrag.
Flere barn og unge opplever utenforskap, har utfordringer med mental helse, spiseforstyrrelser, og rus. Mye av dette kan avdekkes i barnehagen.
Jeg har selv besøkt barnehager hvor de ansatte forteller om foreldre i levekårsutsatte områder som leverer barna i barnehagen med gamle McDonalds-rester fra dagen før som matpakke. Dette er med på å forsterke utenforskapet, og kan føre til utfordringer senere i livet som krever tjenester fra helsevesenet.
Det er en av grunnene til at private barnehager ofte har mattilbud, hvor barna får servert hjemmelagde måltid flere ganger om dagen. Det bidrar til gode matvaner fra tidlig alder, og at man har sunnere forhold til mat og fysisk aktivitet senere i livet.
Forskning viser at barnehagen bidrar til inkludering og språkutvikling. Men private barnehager bidrar også særlig til mindre inaktivitet og sunnere matvaner. Derfor er det et forebygningsperspektiv i gode barnehager.
Nå står fremtiden til private barnehager i fare. Regjeringen har foreslått endringer i barnehageloven, som vil føre til at mange private barnehager vil forsvinne om forslaget blir innført.
Det er dårlig for barna og foreldrene, men det kan også skape ytterligere problemer for helsevesenet på sikt.
Særlig fordi barnehagene har en viktig plass i det forebyggende helsearbeidet, fortjener de også en plass i Eliteserien i norsk politikk.
Vi har en jobb å gjøre for barna våre når det gjelder barnevernet.
Det er nå krise i barnevernet, og bare siden i fjor har antall fristbrudd i barnevernet økt med over 40 prosent.
En grunn er etterslepet etter pandemien. Men regjeringens kamp mot private aktører må også ta sin del av ansvaret
I Bergen er situasjonen så alvorlig at barn i barnevernet med akuttbehov blir satt på glattcelle eller på hotell med politivakt fordi det ikke er plass i institusjonene.
Samtidig ønsker de private aktørene å bidra. Private står faktisk for ca. halvparten av kapasiteten i barnevernet, og de har ansvaret for 75 prosent av de mest krevende brukerne i barnevernet.
Men samtidig som våre medlemmer får beskjed om at de må være med å løse krisen, får de også beskjed om at de skal fases ut og ikke brukes på sikt. Det går kun på ideologi, og det går utover barna våre!
Barna våre er fremtiden vår. Det er de som skal pleie både deg og meg når vi blir så syke at vi ikke kan bo hjemme lenger.
Det er ikke kun barna som er viktige, som John Alvheim kanskje ville sagt.
Demens er i ferd med å bli en av de store helseutfordringene. Alle som har opplevd demens i sin familie eller kjenner noen som er rammet, vet hvor krevende denne sykdommen er. Den krever at man tilpasser omsorgen til pasienten, og ikke bare tilbyr den samme standard A4-løsningen til alle eldre.
Det er noe som Heidi Wang i Trondheim er helt enig i. Hun opplevde at faren hennes ble rammet av demens, og at han ikke fikk den omsorgen han trengte og fortjente.
Hun tok opp gjentatte problemer med personalet på sykehjemmet, og hun kom stadig med forslag til hva og hvordan sykehjemmet kunne tilpasse omsorgen til hennes far. Svaret hun fikk var: “Ja, det burde noen gjøre noe med!”
Hva gjorde da Heidi? Hun startet selskapet NOEN AS, som driver med demensomsorg! Nå har de samarbeid med flere kommuner.
Og ikke bare har pasientene det bedre, men hun kan også vise til at pasientene klarer seg lenger hjemme, de lever lengre og behøver kortere tid på sykehjem. På den måten er NOEN AS med på å avlaste velferdssystemet og sparer samfunnet for penger.
Om vi skal skape trygghet for de eldre, bør vi utvikle nye konsepter for samspill mellom generasjoner i eldreomsorgen. For eksempel ved å etablere boliger og botilbud for eldre i tilknytning til barnehager, skoler eller studenthjem, slik de har gjort med Oksenøya sykehjem i Bærum.
Bærum kommune bygde sykehjem, skole og barnehage, og drifter skolen og barnehagen. Norlandia drifter sykehjemmet.
Samspill mellom sykehjemmet, skolen og barnehagen skaper generasjonskonsepter. Er med på å skape glede og trygghet, samt motvirke ensomhet (også en stor utfordring).
Bygg seniorboliger og generasjonsboliger i nærheten, slik at flere kan planlegge for egen alderdom. Kanskje havner ektefellen på sykehjemmet, og du kan bo ved siden av og besøke hver dag. Eller kanskje flytter en forelder inn på sykehjem, og du vil bo tett på mens du har barna i barnehagen. Slik tenker vi nytt!
Eller så kan vi se til Danmark igjen. Nylig har de laget en eldrereform, som skal gjelde fra juli 2025.
Bakgrunnen til forslaget er at eldre dansker vil velge hvem som skal ta hånd om dem. Ideen er at Danmark skal ha en eldreomsorg med mer kvalitet og nærvær, og mindre byråkrati.
Regjeringen øker derfor valgmulighetene til innbyggerne, og skaper likeverdige forutsetninger for private og offentlige tjenestetilbydere.
En viktig del av eldrereformen er tillit. Økt tillit til at de eldre vet best selv hvem de ønsker skal gi omsorg, og mer tillit til de ansatte. De ansatte får kraftig redusert kravet om dokumentasjon i alt i de gjør, slik at de kan fokusere på omsorgen.
FrP bidro i 2003 sterkt til barnehageforliket, og det har vært en suksesshistorie om offentlig-privat samarbeid. Kanskje man skulle fått til et eldreforlik etter modell fra eldrereformen i Danmark, slik at man kan sette eldreomsorg på dagsorden en gang for alle?
Da hadde John Alvheim jublet!
Jeg har ikke snakket så mye om helsepersonell, selv om det er en viktig ressurs i eldreomsorgen og på flere andre områder. Men det snakkes ofte om at vi trenger flere folk inn i helsevesenet. Fakta er at Norge har langt flere helsepersonell per innbygger enn de fleste andre land.
På samme måte som helsepersonell er en viktig ressurs i helsevesenet, er det også en annen viktig ressurs fremover om vi skal løse utfordringene våre. Det er medisinsk utstyr. Det er ikke bare teknologiene som skal avlaste helsepersonell, men også utstyret som bidrar til å redde liv og at helsepersonell kan gjøre jobben sin.
Vi er alle enige om at vi ønsker å skape verdens beste helsevesen. Men da har vi en stor utfordring knyttet til hvordan vi skal beholde helsepersonell og rekruttere nye.
Norske sykehus over hele landet er fylt med medisinsk utstyr som er i ferd med å bli utdatert og kan gå i stykker når som helst.
Det går først og fremst utover pasientsikkerheten, men det er også en grunn til at helsepersonell ikke får gjort jobben sin eller må gjøre den på mer manuelle måter.
Medisinsk utstyr er fantastisk. Det er røntgenmaskiner, CT-skannere, og EKG-maskiner. Det er også testroboter som vi brukte til covid-tester under pandemien, og utstyr vi bruker når vi tar blodprøve hos fastlegen. Og det er sykesengene vi ligger i på sykehuset, og rullatoren vi bruker under rehabilitering.
Kort oppsummert er det utstyr som brukes til forebygging, diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter.
Tilstanden på det medisinsk tekniske utstyret på norske sykehus er en økende risiko. Dette handler om beredskap, og at pasientene får den hjelpen de trenger – når de trenger den. Og at vi avlaster helsepersonell, slik jeg nevnte tidligere.
Riksrevisjonen har advart om at det medisinsk tekniske utstyret er dobbelt så gammelt som anbefalt på over halvparten av norske sykehus.
Vi bruker faktisk under 7 prosent av kostnadene årlig på utstyr. Hadde vi brukt mer penger på medisinsk utstyr og teknologi, er jeg sikker på at vi ville hatt færre problemer rundt helsepersonell og raskere tilgang på hjelp.
Medisinsk utstyr er en ressurs vi trenger, på lik linje med helsepersonell. Da hjelper det ikke at det holder på å gå i stykker. Det er ikke slik vi sørger for verdens beste helsevesen!
Derfor trenger vi en nasjonal strategi for medisinsk utstyr. Slik at vi sørger for at vi har nok utstyr og at utstyret fungerer når vi trenger det. Ellers går det utover tryggheten vår og alle de flotte ansatte i helsevesenet.
Mange tenker kanskje på roboter når de tenker på teknologi. Og når man snakker om teknologi i helsevesenet, er noen redde for at sykepleieren på sykehjemmet skal erstattes av en robot. Det er helt feil. Teknologien er her for å gjøre jobben vår enklere, ikke erstatte oss.
Jeg nevnte Helseboka tidligere. Det er et eksempel på hvordan teknologi kan hjelpe i helsetjenesten. Et annet eksempel er digitale legekonsultasjoner som for eksempel Kry eller Dr.Dropin tilbyr, det er jeg sikker på at mange av dere har prøvd.
Dette er noen av de mest kjente eksemplene. Men det finnes tusenvis av andre gode eksempler på teknologi og digitale helsetjenester som gjør helsevesenet vårt bedre og arbeidsdagen til helsepersonell lettere.
Det kan være sårteknologi. Slik det var for Stefan på 71 år. I 2010 fikk han store sår på beina, som han slet med i mange år og gjorde at han ikke kunne jobbe. I september 2023 fikk han bruke sårteknologi fra et av våre medlemmer, og i november 2023 var han tilbake i jobb. Det er 14 år bortkastet på sykepenger og smerter for Stefan, når teknologien fantes hele veien.
Så hvorfor tar vi ikke bruk teknologien i større grad? Løsningene eksisterer allerede i dag i veldig mange tilfeller på det private markedet. Utfordringen er at det offentlige heller vil utvikle egne løsninger i konkurranse med private, heller enn å samarbeide.
Men hvorfor skal vi som pasienter vente i lang tid på at det offentlige finner opp hjulet på nytt? Er det ikke bedre at man samarbeider, slik at vi kan få raskest mulig hjelp gjennom den teknologien som finnes? Her har vi en jobb å gjøre!
Det er på tide å se til John Alvheim, og den oppvåkningen han skapte rundt eldreomsorg. Han fortsatte å tenke nytt og kjempe på i en årrekke for en bedre eldreomsorg. Vi må klare å tenke nytt rundt utfordringene i helsevesenet vårt, og ta Alvheims arv videre i en ny tid.
Det å være landets 3. største parti, kommer med et ansvar. Om FrP skulle bli større enn AP i valget neste år, er ansvaret enda større. Da må FrP fremstå som et ansvarlig styringsparti, og søke koalisjoner og forlik i flere saker. Dette gjelder spesielt innen helse-feltet.
Våre medlemmer trenger forutsigbarhet, langsiktighet og at det ikke plutselig kommer endringer som påvirker deres drift over natta. Og det kan dere sørge for. Om dere er de ansvarlige, som søker brede forlik og skaper gode forutsetninger for offentlig-privat samarbeid i fremtiden, så vil velgerne belønne det og våre medlemmer vil fortsatt tørre å satse for å skape helsetjenester i verdensklasse.
Dere har turt, når andre har tiet. Vi trenger politiske ledere som tørr. Mine erfaringer og lykkeønskninger, er å tørre, gå det etablerte litt imot. Vi ser gjennom historien at dere ofte har fått rett. Vi må tåle å ha uenighet, men bygge kultur for å gå ut av debattene hånd i hånd.
