16 aktører: Dette er de største utfordringene i helsesektoren

NHO, NHO Geneo og Abelia inviterte 15 sentrale organisasjoner til scenarioarbeid om hva vi ønsker og ikke ønsker for framtidens helsetjenester. Arbeidet resulterte i en scenariorapport som beskriver fire forskjellige framtider for helse- og omsorgssektoren. Scenariorapporten ble lagt fram torsdag 12. desember med helseminister Jan Christian Vestre til stede.

- Framtidas helsetjenester er en av våre virkelig store utfordringer. Derfor er det viktig at vi samarbeider om virkelighetsforståelsen. De kloke beslutningene må tas nå, og god innsikt i mulige framtidsscenarioer kan fungere som et veikart for framtiden, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO.

Perspektivmeldingen som kom tidligere i år fremskriver et behov for 180.000 flere sysselsatte i helse- og omsorgssektoren i 2060, forutsatt dagens arbeidsinnsats per bruker. Dette til tross for at økningen i tilgjengelig arbeidskraft i økonomien som helhet kun er 75.000 sysselsatte, ifølge regjeringen.

Les hele rapporten her. 

Mulige risikoer

Aktørene var enige om at følgende risikoer må håndteres for å unngå en mulig fremtidig kollaps av helse- og omsorgstjenestene:

• Ikke tilgang til nok kompetent arbeidskraft.
• En todeling av helsevesenet.
• Manglende vilje og evne til styre, prioritere og gjøre vanskelige valg.
• Overbelastning fordi stadig mer av ressursene rettes inn mot å reparere framfor å forebygge.
• Manglende tilrettelegging for og regulering av nye og inngripende helsedatatjenester.
• Et ytre sjokk i form av en krig eller en mer alvorlig pandemi vi ikke er dimensjonert for å håndtere.

Felles verdigrunnlag

Aktørene som har bidratt med å utvikle scenarioene har et felles utgangspunkt for framtidens helse- og omsorgstjenester:

• Vi vil etterstrebe å opprettholde tilliten til det offentlige og mellom de ulike aktørene.
• Budsjettene kan ikke øke i takt med økte behov.
• Framtidens tjenester skal ha høy kvalitet, være tilgjengelige og oppleves gode.
• Det offentlige har et ansvar for å sikre at befolkningen har tilgang på grunnleggende, gode helsetjenester.
• Medarbeiderne skal ha gode og trygge arbeidsvilkår med rom for læring og mestring.
• Helse- og omsorg handler også om folkehelse og forebygging, og overlapper til andre sektorer.
• Internasjonale hendelser og trender kan og vil påvirke norsk helse- og omsorgssektor.

Må jobbe sammen

- Det er positivt at så mange aktører samler seg om en felles problembeskrivelse av nåsituasjonen i helsesektoren. Vi står overfor store utfordringer i tiden som kommer, så vi må jobbe sammen. Denne rapporten viser at vi tar et skritt i riktig retning, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i NHO Geneo.

Digitalisering og nytenking

- Det er et stort behov for nytenking, og nye metoder i helsepolitikken slik at de ansatte får mer tid til å være med pasientene. Perspektivmeldinger skisserer et scenario der 1/3 av oss må jobbe innen helse i 2060. Det er ikke realistisk. Digitalisering, og oppgavedeling er derfor avgjørende. Vi er glade for at så mange aktører er enige om retning, og håper politikerne lytter til dette, sier administrerende direktør Øystein Søreide i Abelia.

Hva må bli bedre?

I workshoppene pekte deltakerne på hva som må til for å ruste helse- og omsorgstjenestene for framtiden.

• Helsetjenestene er fragmenterte i dag, og må bli mer helhetlige i framtiden.
• Mye behandling skjer i dag på sykehus, men mer må foregå i kommunehelsetjenesten og hjemme hos den enkelte pasient gjennom digitale hjelpemidler.
• I dag løser tilgjengelig personell mange av oppgavene, mens en mer effektiv innretning er at personell med riktig kompetanse løser oppgaver.

Fakta

I august og september 2024 arrangerte NHO, sammen med NHO Geneo og Abelia, to verksteder for å belyse muligheter og konsekvenser for fremtidens helse- og omsorgssektor som følger av valgene vi tar i dag. Målet var å danne et felles grunnlag for ulike veivalg blant et bredt utvalg av aktører som representerer ulike profesjoner, fagmiljøer og perspektiver. Representanter fra følgende aktører bidro med sin kunnskap i arbeidet: Aleris, Civita, Fagforbundet, Helsedirektoratet, Kreftforeningen, KS, Legeforeningen, Mental Helse Norge, Norce, Norsk Sykepleierforbund, NTNU, OsloMet, Tekna, Teknologirådet og Universitetet i Sørøst-Norge.