På Avonova-konferansen, holdt 7. november på Nationaltheatret Konferansesenter i Oslo, satte Karita Bekkemellem søkelyset på inkludering i arbeidslivet og viktigheten av å senke terskelen for å gi flere en plass i jobbmarkedet.
Hun delte scenen med Monica Seem, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet, og Aniqa Khan, avdelingsleder i Delta Direkte, i en debatt som fokuserte på hvordan både offentlige og private aktører kan bidra til å inkludere flere – spesielt dem som møter barrierer på grunn av helse, kvalifikasjoner eller andre utfordringer.
– Hovedutfordringen vår er at det står folk utenfor arbeidslivet som vil og kan jobbe, men de møter helsemessige barrierer, mangel på kvalifikasjoner og et lite tilgjengelig støttenettverk. Mange arbeidsgivere må innse at de har en vei å gå for å gi disse menneskene reelle muligheter, sa Bekkemellem.
Tilrettelegging for inkludering
Når det gjelder hvordan arbeidsgivere kan bidra, trakk Bekkemellem frem betydningen av å senke byråkratiske hindringer og gjøre relevant informasjon lett tilgjengelig.
– Før vi tar tak i de store strukturene, kan vi begynne med lavthengende frukter. Ved å fjerne unødvendig byråkrati og gjøre tilrettelegging enklere, skaper vi rom for flere i arbeidslivet. Inkluderingsstrategier gir bedriftene avkastning på både kort og lang sikt, og bidrar til et bærekraftig samfunn hvor alle har en plass, understreket hun.
Bekkemellem trakk også frem bedriftenes samarbeid med bedriftshelsetjenesten (BHT) som en nøkkelfaktor. Hun understrekte at BHT kan spille en viktig rolle for å redusere sykefravær og støtte inkluderingsarbeidet på arbeidsplassen.
– Vi forventer at BHT blir brukt som et aktivt verktøy i bedriftenes strategi, ikke som en formalitet. Når vi gjør dette, ser vi betydelige reduksjoner i sykefraværet, forklarte hun.
– Med støtte fra aktører som Avonova kan vi tilby den tilretteleggingen og oppfølgingen som trengs, noe som gir samfunnsøkonomiske besparelser og verdifull arbeidskraft, la hun til.
Generasjon Z og arbeidslivet
Bekkemellem påpekte også en ny utfordring knyttet til Generasjon Z. Ifølge Norsk Jobbhelserapport opplever yngre arbeidstakere større stress og psykisk ubehag enn eldre kollegaer, samtidig som de er opptatt av fleksibilitet og goder.
– Dette burde uroe oss alle. Vi ser at denne generasjonen ser på arbeid og privatliv som noe som flyter sammen. Bedrifter må derfor tilrettelegge for 'hele mennesket', ikke bare den ansatte mellom klokken 8 og 16. Dette krever en sunn balanse mellom jobb og fritid, sa Bekkemellem.
Bærekraftig arbeidskraft i fremtiden
Når det gjelder å sikre en varig inkludering i arbeidslivet, pekte Bekkemellem på betydningen av langsiktig strategi og en god balanse mellom produktivitet og et godt arbeidsmiljø.
– Å investere i inkludering og tilrettelegging gir avkastning for både bedriften og samfunnet. Når vi som ledere prioriterer dette, sparer vi på sykefravær og turnover, samtidig som vi bygger en mer bærekraftig og inkluderende arbeidsplass, sa hun.
Bekkemellem avsluttet med et klart råd til norske bedrifter om å ta grep nå, for å møte de kommende utfordringene knyttet til arbeidskraft og eldrebølgen.
– Jeg vil oppfordre alle bedrifter til å starte med en inkluderingsstrategi nå. Dette gir et forsprang og et solid konkurransefortrinn når eldrebølgen for alvor slår inn i 2030, sa hun avslutningsvis.
