Under statsbudsjetthøring i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, understreket Mee Eline Eriksson, fagsjef for forebyggende helse i Helse og velferd, behovet for målrettede tiltak som virker.
I sitt innlegg under statsbudsjetthøringen i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, poengterte Mee Eline Eriksson, fagsjef for forebyggende helse i Helse og velferd, at utfordringene i arbeidsmarkedet ikke er kompliserte, men at det trengs konkrete investeringer for å få flere i arbeid.
– Dette statsbudsjettet er ikke rocket science – vi kommer ikke til å lande på månen. Men å få flere mennesker i arbeid er heller ikke rocket science. Vi har allerede all den forskningsbaserte kunnskapen vi trenger. Vi vet hva som fungerer, og vi vet hvilke tiltak som gir de beste samfunnsøkonomiske resultatene, sa Eriksson til komiteen.
Hun la frem tre hovedprioriteringer som hun mener vil gi varige og positive effekter på arbeidsmarkedet.
Eriksson trakk frem private arbeidsinkluderingsbedrifter som viktige aktører for å få flere, spesielt personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrere, inn i arbeidslivet.
– Disse gruppene er langt underrepresentert i arbeidslivet, og vi har en ubenyttet arbeidskraftreserve. Vi foreslår tydeligere prioritering av tiltak som lønnstilskudd, opplæring og tilrettelegging gjennom private aktører, som har dokumentert suksess, sa hun til komiteen.
Hun argumenterte for at økte bevilgninger til konkurranseutsetting av disse tiltakene vil redusere avhengigheten av trygdeytelser og styrke sysselsettingen.
– Dette vil være et effektivt grep for å øke sysselsettingen og skape samfunnsøkonomiske gevinster, la Eriksson til.
Videre understreket hun at Bedriftshelsetjenesten (BHT) spiller en nøkkelrolle i å forebygge sykefravær og få sykemeldte raskere tilbake i jobb.
– For at flere bedrifter skal kunne dra nytte av dette, foreslår vi økte bevilgninger som gir økonomiske insentiver til at flere bedrifter tar i bruk BHT, sa Eriksson.
Hun foreslo også å utvide tjenestene som tilbys gjennom BHT for å skape mer helhetlige løsninger for arbeidsmiljø og produktivitet.
– Dette vil gi klare samfunnsøkonomiske gevinster, og vi mener det er på tide med en betydelig økning i midlene til BHT for å realisere dette potensialet, sa hun til komiteen.
Eriksson foreslo også at flere tiltak må gjøres for å øke fysisk aktivitet blant arbeidstakere, blant annet gjennom treningssentre.
– Vi foreslår at det innføres ordninger som gir arbeidsgivere økonomiske insentiver til å dekke trening for sine ansatte, både i og utenfor arbeidstiden, sa hun under høringen.
Hun la vekt på at fysisk aktivitet er kritisk for både folkehelsen og arbeidsdeltakelsen.
– Dette er en investering som vil betale seg gjennom lavere sykefravær og bedre folkehelse, sa Eriksson, og ba om økte bevilgninger for å støtte slike incentivordninger.
Prioritere det som virker
– Dette statsbudsjettet handler ikke om å oppfinne noe nytt – det handler om å prioritere det som virker, sa Eriksson.
– Ved å øke bevilgningene til private arbeidsinkluderingsbedrifter, Bedriftshelsetjenesten og forebyggende helsetiltak, kan vi sikre et arbeidsliv som ikke bare fungerer, men som virkelig rocker, avsluttet Eriksson sitt innlegg til komiteen.
